Startside Reiseblogg Overskrifter Arkiv Om oss / kontakt Bakgrunn Ruteplan/kart Forberedelser Statistikk MinSykkelErLastetMed Linker Erfaringer Takk til in English Tine på tur
Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/web/wno139522/cutenews/show_news.php on line 21 Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/web/wno139522/cutenews/show_news.php on line 41 Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54 Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54 Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54 Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54 Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54 Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54 25 Dec 2006 av/by Elina - Laos

Goodbye Laos, we love you!

Dato:17.12

Vieng Xai - Na Meo (grense)
Km: 61,43

 

Laotisk frokost: sticky rice i pose.

 

Lokalbefolkninga synest ogsaa det er kaldt.

 

"Lokalbussen" ventar paa passasjerar.

 

Vaar venn kilometersteinen.

 

Idag syklet vi til grensebyen Na Meo, der vi hadde tentk aa overnatte. Det viste seg bare aa bestaa av straahytter og enkle trehytter som solgte det sedvanlige; kjeks, oppvaskmiddel og BeerLao.

 

Verdensmetropolen Na Meo paa Laotisk side.

 

I enden av veien fant vi en splitter ny grensestasjon som var helt tom og uten vei paa andre siden, vi skjonte ittno, men ut av skogen kom en lokal kar med armbrost travende. Han snakket overaskende bra engelsk og vi hadde en hyggelig prat om diverse. Vi lurte paa hvor gjesthuset var. Ikkeno gjestehus her, men, hvis vi ville kunne vi gjerne overnatte i huset hans sammen med familien. Et trivelig tilbud som vi vurderte, men ettersom klokka ikke viste mer enn lunsj og han paastod det var gjestehus i Na Meo paa vietnamesisk side bestemte vi oss for aa passere grensen en dag for planlagt.

 

Vi var ikke helt mentalt forberedt paa aa krysse over grensen allerede idag, vi har likt oss saa godt i Laos og kommer til aa savne det. En liten omstilling maatte til.

 

Forst var det tid for lunsj som ble det eneste tilgjengelige; pho (oh no, not again!). Dessuten hadde vi jo naa plutselig masse kip igjen for en mindre overnatting som vi provde aa bruke opp paa kjeks, vann og lignende. Mens vi satt der ringte telefonen til innehaverdama. Vi skjonte at noen spurte etter oss, og at hun svarte at de (vi) satt her og spiste pho. (?) Like etter kom mannen med armbrost vi motte i skogen, men naa i stram grenseuniform. Han bare lurte paa hvor vi vi ble av! Det viste seg aa vaere sjefen sjol!

 

Grensestasjonen besto av 4 enkle treskur uten dor og vinduer men inneholdende det en grensestasjon trenger; en svaer koffert med stempel. Sjefen sjol sto bare og overvaaket det hele mens vi forflyttet oss fra skur til skur gjennom immigrasjonskontoret, helsekarantenekontoret, tollkontoret, og... hva var det siste? husker ikke. Vi fikk alle de riktige stemplene, og det uten aa betale en kip eller dollar. Hm.. fordi vi var blitt bestiser med sjefen eller? Ikke vant med aa IKKE maatte betale noe paa en grensastasjon?? Sondag og utenfor "working hour" var det ogsaa. Hmm... Men veldig trivelig, den triveligste grensestasjonen vi har passert, og de hadde god tid til aa prate og ordne alle papirene og lage pertentlig pene stempel. De kjedet seg nok, ingen andre passerende i sikte. Vi er paa landet naa.

 

Etter noen hundre meter med ingenmannsland sto en stram vietnameser og sa stopp enda vi ikke hadde naadd frem til bommen. Grensestasjonen paa vietnmasisk side saa om mulig enda simplere ut, de hadde ikke en gang treskur, dette var bare bambushytter med straatak og skikkelig skjeive var de ogsaa. Rett opp bakken skimtet vi en nesten ferdig grensestasjon i vietnamesernes favorittmateriale; betong.

 

Same procedure: immigrasjon, customs og helsekarantene og tilbake til immigrasjonsskuret. Deretter var det tid for gjennomgang av bagasjen, for "sequrity" som de sa. De var visst ikke helt enige at vi hadde fort opp "accompanied baggage" som en, men rettet det til 5 selv om vi har 7 dersom du teller hvert kolli inkl. sykkelen for seg...

 

Karantenelegen var veldig nysgjerrig paa medisinposen vaar, men kunne ikke finne annet enn vanlige (og sikkert veldig kjedelige) ting. Deretter vi dro opp spennende kart, sykkeldekk de trodde var for motorsykkel, gps de trodde var mobiltelefon, boker paa vietnamesisk, og med ett var vi dus. De var mer interessert i aa se paa alt det rare (for dem) vi hadde i veskene vaare, enn virkelig aa undersoke om vi hadde noe ulovlig i veskene. Det ble nesten komisk etterhvert, og vi hadde i grunnen like stor moro av aa se reaksjonene deres over alt vi hadde med, som de hadde av aa "sjekke" bagasjen vaar. Igjen; de kjedet seg nok.

 

Karantenelegen var en trivelig fyr som bablet i vei og spurte og grov om alt mulig som overhodet ikke hadde noe med grensepasseringen aa gjore. Og om ikke vi ville bo hjemme i huset hans i natt? Voldsomt mange gjestfrie grensevakter da. Han hadde nettopp bygd et nytt tradisjonellt styltehus i enden av landsbyen, og hadde et ekstra rom der vi gjerne kunne bo veldig billig. En bitteliten alarmklokke begynte aa kime, bo hjemme hos en av grensevaktene?? Tja, hvorfor ikke? Heller styltehus enn muggent betong gjestehus.

 

Gjenom den lille byen ble vi overaskende mott med massevis av hello og vinking, det var et godt forstemote med Vietnam naar vi ikke var helt klare for aa skifte land enda. Folk virket oppriktig vennlige, og ikke helt ulik laoterne.

 

Vi troppet opp paa trammen der karantenelegen bodde sammen med gamlefar og gamlemor som hadde helt svarte tenner av betelnottygging som hun fremdeles tygget. Gamlefar laget middag til oss alle, tradisjonell vietnamesisk mat og ris, og saaklart en skvett laolao - det kruttsterke laotiske brennevinet. Vi er ikke lenger fra grensen enn det.

 

Om kvelden kledde karantenelegen, forovrig ved navn Kin (eller noe lignendeklingende) seg om fra stram grenseuniform til treningsdress og kledde samtidig av seg minst 15 aar. Plutselig saa han mye yngre ut og dro ut for aa spille volleyball. Gamlefar varmet badevann i termoser.



<> 0 kommentarer/comments


25 Dec 2006 av/by Elina - Laos

Paa pomeloslang i presidentens hage

Dato: 16.12
Xam Nua - Vieng Xai
Km: 29,36

En kort og rimelig flat etappe til Vieng Xai (puh) Da fikk vi ogsaa tid til aa besoke noen interessante grotter. Grotter pleier ikke aa imponere oss (a la har du sett en har du sett dem alle..), men disse var noe ganske annet. Det var ikke naturens verk som var attraksjonen her med det menneskeskapte som var puttet inn i dem.


Mmmmmmm, risroer.


I Laos grillar ein egg paa pinne.

For aa gjore en lang og kronglete historie kort saa oppholdt revolusjonsgjengen (Pathet Lao) seg i disse grottene paa 70-tallet under den 2. Indokinakrigen. Her gjemte de seg unna amerikanerenes bomberegn i ufremkommelig og vill natur. Hver av partitoppene hadde sin egen grotte som var enkelt innredet som et vanlig hus med soverom, kjokken, moterom, bibliotek, og kanskje litt mer uvanlig; bomberom. Utenfor bygget de seg er finere hus for roligere perioder som den dag i dag var pent vedlikeholdt med hager, tennisbaner, og paviljonger.

Inntil slutten av 90-aara har grottene vaert hemmelige og "ikke-eksisterende", men er naa omsider aapnet for turisme. Vi var griseheldige og kom 5 min. for en "english tour" skulle starte med to deltagere; oss. Ellers maatte vi ha betalt en dyr ekstraavgift for aa se stedet utenom turtid.

Vi trasket rundt fra grotte til grotte med en guide som ikke snakket spesielt godt engelsk, men nok til aa forklare alt som likevel sto paa skiltene i de ulike rommene. Presidentens grotte var den fineste med en stor flott hage der han hadde bygget seg svommebasseng i et amerikansk bomekrater. Hagen var ogsaa beplantet med store pomelotraer som tydeligvis hadde sesong akkurat naa. Vi fikk tak i en og skrelte. Vannvittig sur, men god paa en vond maate ogsaa.

Etter 3 grotter syns vi vi hadde sett nok, det ble mye det samme, soverom, kjokken osv. om igjen, og siden guiden ikke kunne fortelle stort saa vi avsluttet der.


Enkle kaar inne i grottene.


Opp mot grotta til presidenten.


Presidenten sitt hus.


Det er kaldt i Laos. Husk lue og ullundertoey.

Gjestehuset vaart sto paa stylter ute i en stor fiskedam. Det var grisekaldt baade inne og ute, saa vi er blitt glad i lua og stillongsen. Alt stengt kl 7 - morkt.



<> 0 kommentarer/comments


25 Dec 2006 av/by Elina - Laos

Hviledag i Xam Nua

Dato: 15.12
Km: 0 (130 km paa motorsykkel)

Idag fikk syklene staa i fred, og ble byttet ut til fordel for en sykkel med motor. Latskap? ja, litt. Vi skjemmer oss. Men vi orket rett og slett ikke sykle opp de samme bakkene vi kom ned igaar, og vi ville saa gjerne se den laotiske varianten av Stonhenge.


Paa markedet i Xam Nua.


Masse flotte stoff som blir brukt til tradisjonelle, laotiske skjoert.

Vi fant en turistinformasjon som faktisk var saerdeles hjelpsomme og serviceinnstillte, de delte av masse informasjon som var nyttig for oss. Som for eksempel at det skulle vaere gjestehus ved grensen, hvor bratt det var fremover, skrev ned Hin Tang paa laotisk slik at vi kunne sporre etter veien, og foreslo aa leie en motorsykkel som ville vaere en billigere losning enn aa vente paa passerende songathaewer (pick up eller lastebil med seter paa planet). Rett over veien var en "chinese shop" som leide ut en "verry good coppy" av en Honda Wave. Yes please.

Den trakk saa vidt opp bakkene med to feite falanger paa, og vi maatte hvile motoren og bremsene innimellom, men vi kom frem. Hin Tang lignet ikke paa Stonehenge syntes vi, selv om vi aldri har vaert der. 2 meter hoye steinplater var reist opp i vaeret paa en fjellrygg, en 5-6 stykker etter hverandre, og paa bakken laa noen enorme steinskiver. Noen steder var det ogsaa svaere huller i bakken som i tidligere tider hadde vaert dekket av slike steinplater. En enkel plansje kunne fortelle at utgravinger paa 30-tallet hadde avdekket at dette sansynligvis var gravmonumenter, og hullene var gravkamre der det ble funnet beinrester og smaating gravlagt med den dode. De fleste kamrene var aapnet og rovet for verdisaker for lengst. Som krukkeslettene var ogsaa dette omraadet preget av mystikk og ubesvarte sporsmaal. Man vet svaert lite om menneskene som har reist steinene, og det fullstendige formaalet. Er det bare en gravplass, eller hadde steinene og platene noen rituell betydning? Hva med menneskene som er gravlagt? Hadde de noen spesiell betydning i et ukjent samfunn? Osv. Det var artig aa se dette lille stedet, sansynligvis som de eneste besokende den dagen (uka?), men ogsaa litt irriterende... Det stiller saa mange sporsmaal som man gjerne skulle hatt svar paa. Vi faar gjore et sok paa nettet.


Store steinheller som blei brukt til aa legge oppaa gravene.


Ingen veit heilt kvifor desse steinane er her, eller kven som satte dei her.


Paa motorsykkeltur med sykkelhjelm.

Paa vei hjem var vi litt lei av aa kjore motorsykkel. Vi hadde mer vondt i rumpa av aa sitte paa den enn av vaare egne harde skinnseter.

Vi oppdaget et skilt med "hot spring" inn her saa vi tok bryet. Det var ikke fler engelske skilt saa vi gjettet at det lille laotiske pappskiltet betydde varm kilde, parker her, og trasket paa dikene over noen rismarker til et lite betonghus bygget med bistandsmidler. Her hadde lokalbefolkningen felles badehus og utenfor var et lite rundt betongbasseng med deilig varmt vann. Vi varmet de iskalde fingrene vaare i bassenget og svor over badetoyet som laa paa gjestehuset. Vi motte flere folk som kom syklende med et haandkle knytt rundt livet paa vei til et varmt bad. Heldiggriser. Vi har ikke engang varmt vann paa gjestehuset, hehe. (Temp. ute/inne: ca 10 gr)


Foelg denne stien, saa kjem du til den varme kilda med badehus.


Godt aa varme hendene.


I Xam nua oppdaga me dette skiltet, og me som akkurat hadde overnatta ute.....



<> 0 kommentarer/comments


22 Dec 2006 av/by Elina - Laos

Mere fjell og mange hoydemeter

Dato: 11.12 - 14.12
Phonsavanh - Muang Kham - Ban Noen - naer Saleuy - Xam Nua
Km: 61,28 + 88,73 + 58,53 + 44,22

Som vanlig starter vi alle morgener med et besok paa det lokale markedet, en sosial oase og moteplass vi etterhvert setter stor pris paa. Laoter er morgenfugler og lever med sola siden det ofte ikke finnes strom i landsbyene. Alt stenger naar sola gaar ned, og ja, du gjettet riktig, aapner naar sola kommer opp i halv 6 -6 tiden. Siden det ikke er noe aa gjore paa kveldstid har vi ogsaa lagt oss til denne dognrytmen. I seng kl 8, opp kl 6. Syklister trenger visst mye sovn.

Phonsavanh hadde strom da, men de er tidlig oppe lell, og det var markedet jeg skulle fortelle om. Stakkars smaa grisunger som blir snort igjen i smaa flettede kurver, men det saa nesten ut som de ikke hadde saa mye i mot det, liggende helt stille uten et kny. Honer og ender ble ogsaa buret inne i flettede kurvvesker og snudd og klemt paa av potensielle kjopere. Igjen disse rottene som var til salgs og ikke kravlende rundt i sopla. Isj. Men vi har faatt en favoritt. Alle markeder har ogsaa en kone som selger frityrstekte "bakervarer". Ikke slik vi tenker oss hjemme, men saaklart risbasert med noe sotlig bonnefyll eller kjottfyll, eller med sukker paa. Nam. Dernest er det alltid en kone som selger "risror" - en slags hul bambuslignene stamme som er stappet med sticky rice kokt i kokosmelk og duttet med kokosmasse i endene. Noen ganger er risen rod og iblandet bonner. Nam. Sticky rice er som poteter hjemme i Laos. De spiser det til alle maaltider, og har en gummiaktig konsistens og spises saaklart med fingrene. We love it, og kjoper poser med til lunsj. Og bananer, helst de litt butte. Koster ikkeno, og vi har energi hele dagen

Tilbake til syklinga. Fra Phonsavanh tok vi inn en vei til en liten landsby 3 km lenger inne langs en liten jordvei: Ban Nasala. Vi hadde hort at landsbyen skulle vaere bygget opp av mye krigsskrap og vi var nysgjerrige. Vi folte det vel egentlig litt som aa gaa rundt i zoologisk hage, og var raskt ute igjen, men jo, det var mye bombehylstre brukt som stylter til husene deres eller som delt i to paa langs som gronnsaksbed hoyt hevet over sultne griser og honer. Grisene der hadde forovrig faatt spent en trekantet treramme rundt halsen av uforstaaelige grunner. De gikk konstant og snublet i den og var bare til bry.


Flott blomsterkasse.


Om ein ikkje har gjerdestolpar saa brukar ein det ein finn.

Vi visste at vi hadde lange og bratte dager foran oss saa vi begynte aa staa opp kl 5. Bratt ble det, enten opp eller ned, aldri flatt, og vi trillet like mye som vi syklet. Taaka hang tungt i hoyden og gjorde det kaldt og vaatt, og stort sett var det jungel med en og annen landsby. Likevel var det nesten alltid folk langs veien baerende paa ved eller gevaer eller gjetende paa noen kuer, med disse var H'mong saa det var lite sabaydee. Mer njaadjaang eller noe saannt som vi tror er hei.


Over taakefjella

Plutselig saa vi et stort hull i autovernet og etter svingen en lastebil paa tvers fortoyd i et tre paa andre siden av veien og masse glanende folk. Vi tittet utfor stupet vi ogsaa og oppdaget en stor krollete lastebil 50 meter nede paa vei til aa bli tauet opp... Tor ikke tenke paa hvordan det gikk med sjaaforen, men lastebilen kom opp like for det saa ut som den andre lastebilen skulle tippe utfor ogsaa. Safety first...


Laotisk bergingsbil

Et sted saa vi noen som drev aa stoppet ut et lite kattelignende dyr med leopardmonster - navnet er glemt, vi saa det senere paa en truet dyrearter i Laos-plakat. Trist, men de lokale er sansynligvis uvitende...


Hoeydeprofil fra Muang Kham til Nam Noen.

Fra Nam Noen fik vi hore at det skulle finnes et gjestehus ca 40 km frem i provins/distrikt(?)-hovedstaden Houa Muang. Den byen fant vi aldri og vi har vel funnet ut etterpaa at den laa et stykke tilbaketrukket fra veien.

Veien var svinbratt hele strekningen, og bakkene tok aldri slutt. Smaa landsbyer laa likevel klistret oppe i fjellsidene, gjerne paa en smal egg.


Liten landsby langs vegen, daarlig med gjestehus.

Hvertfall - det fantes ingen steder aa bo, og det ble morkt saa vi maatte sove i bushen. Det var heller ikke helt lett siden bakken enten enten gikk opp eller ned, og vi ikke hadde lyst til aa stappe teltplugger i en potensielt UXO-befestet jord. Det ble aa rulle ut matta med teltduken over seg for en ufyselig kald og vaat natt paa 1400 meters hoyde. Tempen var 12 grader og taaka gjorde det bare vaatt og iglete. Aesj, de krypene gir virkelig aldri opp, saa maalrettede og sultne. Vi hadde for mange klaer paa til at de fant varm hud, men de dreit seg stadig ut paa stearinlyset. MOaHaHAHA! Vi var rimelig redde hele natta og tenkte paa alt fra tigre til rebeller.


Camping i Laos.

Om morgenen kom vi forbi en vevelandsby der vi saa hele prosessen fra farging av garn til oppsetting av vevene og opprulling av garn paa snellene. Mange hadde farget garnet i to farger og vevde i monster ut fra det. Snellelyden hang over hele landsbyen, og smaagrisene sto tett rundt baalbottene og varmet seg i morgenkulda. Vi fikk tak i khao niaow - stikcy rice som vi gomlet. Ja, Staale er blitt veldig tynn.

Veien var bare fjell, fjell og atter fjell og vi var rimelig glade for aa komme frem til Xam Nua. Utsikten var dog formidabel, og verdt alt slitet alene.



<> 0 kommentarer/comments


22 Dec 2006 av/by Elina - Laos

Krukkeslettene

Fridag og tid for sightseeing. Idag var vi turister og ikke reisende som vi vanligvis er. Vi mener bestemt det er en stor forskjell  Men vi klarte jo ikke la syklene staa i fred av den grunn. De ble saaklart benyttet til aa komme seg de faa kilometrene ut til den storste siten (1). Vi har for stor stolthet til aa sette oss inn i noe saa vulgaert som en bil (eller for gniene til aa kjope transport). En fin tur var det ogsaa, gjennom et tort, aaslagt landskap blottet for traer. Hvor ble det av jungelen?

Site 1 er den storste plassen med krukker, de finnes spredt utover et storre omraade, og denne hadde ca. 150 stykker. Ingen vet med sikkerhet naar de ble laget, hvorfor de ble laget eller hvordan de fikk de dit, men det finnes kvalifiserte spekulasjoner basert paa arkeologiske utgravninger som sier at det muligens har vaert begravelsesurner. I en grotte like ved er det funnet menneskebein som kan tyde paa at mennesker er kremmert der og lagt i urnene. Andre spekulasjoner er at krukkene er brukt for lagring av mat eller gjaering av sterke drikker. Hvem vet?

Artig var det hvertfall aa traske rundt aa titte paa de store steinkrukkene og forestille seg hva de kanskje har vaert brukt til. Fotogene var de ogsaa, og innimellom hadde amerikanerne lagt igjen noen velplasserte bombekratere. Omraadet er fremdeles pepret med UXO saa her gjaldt det aa holde seg paa trygg grunn.

Vi tok to runder, og folte vi hadde sett nok krukker, og siden det skulle vaere sykkelfridagen vaar syklet vi ikke hele runden om site 2 og 3 ogsaa.


Kart over bombetokt i krukkesletteomraadet undet den andre indokinakrigen (Vietnamkrigen).


Been there.


Skal det vere ein liten gris i ei korg? Fraa markedet i Phonsevan



<> 0 kommentarer/comments


09 Dec 2006 av/by Ståle - Laos

Til krukkeslettene // To the plain of jars

Dato: 06-09.12.06
Strekning: Vang Vieng - Kasi - Muang Phou Khoun - Nong Tang - Phonsavanh
Km: 60,76 + 46,16 + 90,57 + 50,04
Akk. km: 3154

Vaakna tidlig i bungalowen i Vang Vieng fordi det var litt kaldt. Saag paa termometeret og det var faktisk saa kaldt som 22 grader. Ja det foelest faktisk kaldt naar ein har blitt vant med aa sykle i 35 grader.


Nyskjerrig lokalbefolkning.


Solkrem er viktig naar ein syklar i Laos.

Strekningen fraa Vang Vieng til Kasi gjekk i eit fantastisk flott fjellandskap med enorme kalksteinfjell og groenne jungelfjell. Etter aa har klatra nokre bratte bakkar oppover var det nesten bare aa rulle dei to siste mila til kasi.


Dagens lunsj, baguette, banan og peanoettsmoer. Nam nam.

Neste dag var det taakete og kaldt. Me sykla av garde i taaka, men det letna etter kvart. Denne dagen visste me at det bare var oppoverbakkar. Maalet for dagen var Muang Phu Khun, der me skulle ta av fraa veg 13 aust over mot Phonsavanh. Me klatra opp bratte fjellryggar omkransa av dragefjell paa alle kantar. Vegen snirklar seg rundt fjellet paa alle kantar saa utsikten endrar seg heile tida. Det er ingen dalfoere aa foelge her. Det var mange smaa landsbyar som klamra seg fast i fjellsida langs vegen.

Daa me starta fraa Muang Phu Khun var me paa 1400 m.o.h. og haapte paa at me ikkje skulle faa saa masse meir oppoverbakke. Det starta med litt ned og saa opp, saa ned, saa opp, og saann holdt det paa heile dagen. Landskapet her var ogsaa heilt fantastisk. Ikkje saa masse kalksteinfjell, men fortsatt fantastiske fjell. Landsbyane klamra seg fortsatt fast i fjellsida. Nokre landsbyar var plassert der vegen gjekk over ein egg, slik at det var stupbratt ned paa begge sider, men her skulle dei bu. Me fekk ogsaa denne dagen flott utsikt.


Landsbyane foelger vegen og svingar med den.



Dragefjell

 


Passerte 3000 km paa veg opp dei bratte fjella.

Maalet for dagen var Nam Chat som er merka som distiktshovedstad paa kartet, og derfor haapte med at landsbyen var av litt stoerrelse og kanskje hadde eit gjestehus, men neida, den var bitteliten og ingen overnatting der. Det var ganske tidleg paa dagen saa me bestemte oss for bare aa fortsette. Etter aa ha kjoept litt ris og anna mat bar det opp fjellet igjen. Me tenkte litt paa aa telte oppi fjella, men det var litt smaaskummelt, og me klarte aa komme oss fram til Nong Tang foer det blei moerkt. Her var det heldigvis eit gjestehus. Me var veldig glade av aa sjaa "guest house" paa skiltet.


Innsjoe ved gjestehuset i Nam Chat.

Paa siste etappe mot Phonsavan endra landskapet seg heilt. Vekke var dei spisse fjellformasjonane. Det var runde aasar og furuskog. Til tider foeltest det som sykle i Norge med furuskogen omkring, geitar var det der ogsaa. Det som avsloerte at me fortsatt var i Laos var nok bananpalmene og risaakerane.


Skal ikkje klage paa utsikten.

 


Dette kunne jo nesten vere i Norge.

I morgo blir det tur til det turistane kjem til Phonsavan for: krukkeslettene.



<> 0 kommentarer/comments


05 Dec 2006 av/by Ståle - Laos

Kviledag i Vang Vieng // Rest day in Vang Vieng

I gaar bestemte me oss for at me trengte ein kviledag paa grunn av "betonglaar" og litt kranglete kne, ja rompa er litt grinete ogsaa.

Sykla ein liten tur til "Blue Lagoon" og var paa grottetur og bada i det blaa vatnet. Rolig dag.


Over brua mot "Blue Lagoon".


Stilig lys i denne grotta.



Maatte jo bade ogsaa.


Markedet i Vang Vieng.

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Yesterday we decided to take a restday today because of "concrete thighs" and naging knees and butt.

We cycled to the "Blue Lagoon" and had a swim and visited a cave. Relaxing day.



<> 0 kommentarer/comments


04 Dec 2006 av/by Ståle - Laos

Mot nord

Dato 03-04.12.06
Stad: Vientiane - Thalat - Vang Vieng
Km: 103,26 + 103,22
Akk. km: 2906

Endelig klarte me aa rive oss laus fraa etegildet i Vientiane. Millionane flagra. Paa veg ut av byen stoppa me ved Patuxay, den laotiske versjonen av triumfbuen, for aa ete medbrakt frokost, og for aa ta det obligatoriske staa-foran-monumentet-bildet (blir lagt ut seinare).

Ut av  byen hadde me valgt den antatt rolegare riksveg 10, men det var mykje trafikk der ogsaa gitt. Ellers gjekk utsikten mest i rismarker og ein og annan lansby. Me blei forbisykla av fleire stoerre grupper syklistar, dei fleste falangar paa racersykkel ifoert kuloert sportstoey. Etter ei stund moette me dei paa tilbakeveg ogsaa. Sabaydeee.

Dagens maal var egentlig Na Nam som ligg ved bredden av den kunstige innsjoen Nam Ngum. Her var det forsaavidt fint, men overnattingsmulighetane var enten alt for fancy eller meget muggete og tvilsomt. Nam Ngum dammen blei demt ned paa syttitalet for aa levere elektrisitet til Thailand og heile Vientiane. Framleis driv dei med undervasshogging av verdifulle teaktre. Dei kunne jo godt ha gjort det foer dei demte ned da...


Nam Ngum dammen.

Me gjorde vendereis og overnatta i ein liten by som heiter Thalat. Det virkar som det var fult party overalt paa vegen fraa Nam Ngum til Thalat. Naar me var inne paa gjestehuset hoertest det ut som om me var i ein stor by, men det var bare stereoen til naboane.

Dagen etter bar det ut mot rv 13 igjen, men naa har den endra karrakter. Det var faktisk landsbyar som laag langsmed vegen naa, vegen er smalare og det er meir aa sjaa. Landskapet skifta ogsaa karakter etter kvart og blei ganske kupert og fjellete etter kvart. Paa veg inn mot Vang Vieng var det flotte, dramatiske kalksteinsfjell i bakgrunnen.

Vang Vieng er ein veldig backpackete plass der folk sprader rundt i gatene i bikini og trur dei er i syden. Greia her er aa flyte i ein stor badering ned aai og drikke oel paa smaa barar ein passerer. Ein kan ogsaa velge andre aktivitetar som kajakk, mountainbaiking (hoeres fristande ut), bananpannekakeeting (nam nam), trekking (gaa paa tur) og saa kan ein sjaa alle dei grottene ein bare kunne oenske. Det har ogsaa dukka opp ein egen type resturantar her. Alle resturantane i hovedgata har identisk meny og viser "Friends"-episodar paa tv. Blir nesten litt flau paa backpackeranes vegne.

Det var litt vrient aa kjenne seg igjen i Vang Vieng, for naa har dei faatt fiksa opp gatene sine med fortaug og asfalt. Sist me var her i februar var det opne groefter, jord/stein-gater og store, opne hol her og der, mellom anna rett utanfor doera til internetcafeen.

For syklistar som har vore i utkantstroek er det no artig aa sjaa vestlige rettar paa menyen igjen, saa me trivest me.

Lite kommentarar  S k u f f a.



<> 0 kommentarer/comments


02 Dec 2006 av/by Elina - Laos

Etegilde i Vientiane

Vi har unnet oss to hviledager her i Vientiane. Fridagene gaar stort sett med til aa ordne diverse ting, saa ogsaa her, men vi har ogsaa faatt slappet av litt, truffet folkene paa NGD (National Geographic Department) og viktigst av alt; SPIST.


Elina paa besoek hos NGD.

For et etegilde! Vi har vaert konstant stappmette siden vi kom hit, og naar vi ikke spiser saa drommer vi om alt det andre vi maa rekke aa spise for vi drar. Vientiane bugner av vestlige restauranter som det ellers i Laos er langt mellom. Vi liker nudler og ris vi, men noen ganger er det veldig godt med noe annet ogsaa, og vi klarer ikke la vaer.

Det beste av alt er Scandinavian Bakery der vi selvsagt inntar frokosten med rykende ferske bakervarer, ost, melk og akkurat naa har de en egen julekakedisk som vi ikke klarer aa holde fingrene fra. Dernest er det alle pizzeriaene, det franske creperiet, fruktshakebodene med alle tenkelige og utenkelige frukter, trillebodene med bananpannekaker om kvelden, Beerlao langs Mekongs bredd og det saerdeles beholdningsrike Phimpone Market som er et lite supermarked med Wasa knekkebrod, sjokolade, is, fersk yoghurt med moset frukt i bunnen, oster fra hele verden, fersk melk og det meste annet et vestlig supermarked har. Snakk om aa vaere matvrak... 

Og vi klarer selvsagt finne all verdens begrunnelser for aa rettferdiggjore fraatsingen. Ja, Staale holder nesten paa aa forsvinne, paa veiene paa landsbygda bruker vi jo nesten ikke penger, det blir lenge til neste lignenede mulighet, og tilsvarende.

Og pengene flagrer! Etegildet koster jo. Men gosj, som vi fortjener det. Syns vi selv hvertfall

Vi var oppe og besokte kart-/FK-kollegaer paa NGD som alltid er like trivelig. Vi tok en titt paa fotogrammetriavdelingen der det for tiden var alt for travelt og alt for lite folk. De laget kart over Phonsavanh for oyeblikket. Vi traff dem igjen paa kvelden for mat og Beerlao paa bredden av Mekong der vi akkurat rakk se sola gaa ned. Veldig artig aa se igjen alle sammen; Khongkham, Khamvanh, Imphone og diverse familiemedlemmer, og jammen dukket ikke Tung fra Vietnam opp ogsaa!

I morgen setter vi avgaarde nordover igjen. Vi har valgt aa sykle videre paa riksvei 13 og deretter riksvei 7 til Phonsavanh fremfor aa kutte snarveien gjennom smaaveiene i jungelen via Xaysomboune der det inntil de siste aara har vaert smaa uroligheter. CIA hadde en "hemmelig" avdeling der i sin tid, men det er en lang (men interessant) historie der de gjorde seg til venns med en av minoritetsgruppene; H'mongene som fremdeles kjemper litt mot dagens regjering. Det skal vistnok vaere massevis av soldater i omraadet som holder veiene trygge og knuffingen i sjakk. No problem.



<> 0 kommentarer/comments


02 Dec 2006 av/by Elina - Laos

I racerfart til Vientiane

Dato: 29.11 - 30.11
Pakkading - Thabok - Vientiane
Km: 99,65 + 98,89

Aaaaaah, vi blir gal av den veien (13). Jammen meg er det plutselig snart jul, saa vi maa se aa komme oss til Hanoi snart!

Vi traff igjen vaar kjaere venn Mekong igjen idag, lenge siden sist, og fulgtes med henne lange etapper. Thailand ligger over paa den andre siden og ligner i grunnen paa sin nabo, men det er noe rart med aa titte over til et annet land.

Det er ikke saa mye aa fortelle fra disse dagene saa istedenfor aa plage dere med hvor kjedelig vei 13 er kan vi fortelle om de morsomme navnene flaskevannet her i Laos og i Kambodsja har. Vi har samlet paa navn, og her er listen:

For You
Rabbit
Tiger-Cat
High-Tech
Apsara
Longlife
Uy Mey
Unitop
WinTech
Relax
Ana
New Day
Popular
Crystal Lim
Beauty
Fresh
Hygienic
Golden Bell

Dere ser optimisimen og fremtiden lyser her? Eller kanskje er det bare et salgstriks? Vi lar oss hvertfall kjope. Har vi valget mellom "drinkingwater" og "Rabbit" da er ikke valget vanskelig, er det vel?


Laotisk rutebuss paa rv 13

Vi kom hvertfall endelig frem til Vientiane, ny fartsrekord tror jeg, 99 km for kl halv ett, vi ville virkelig komme frem. Dessuten ville vi forlenge visumene vaare siden vi fryktet helgen med stengte immigrasjonskontor. Men vi rakk det, og var i orden paa en time! God service selv om byraakratiet krevde besok i 4 ulike luker + avhenting i en 5.



<> 0 kommentarer/comments


02 Dec 2006 av/by Elina - Laos

En loop i fantastisk landskap

Dato: 24.11 - 28.11
Thakhek - Mahaxai - Tha Long (Nam Theun) - Lak Sao - Ban Na Hin - Pakkading
Km: 53,32 + 66,00 + 53,68 + 59,89 + 91,89

Riksvei 13 gaar oss paa nervene saa vi har funnet bedre alternativer; en halveis loop innover i landet, en omvei, men mer interessant.

Fra Thakhek tok vi rett ostover inn i landet langs en liten vei flankert av noen stilige kalksteinsformasjoner ikke helt ulik Halong Bay i Vietnam eller Krabi i Thailand, bare at dette var midt inne i landet milevis fra sjoen. Langs veien skulle det vaere masservis av grotter inn avstikkere som ikke var skiltet paa noen vis. Vi er ikke saa begeistret for grotter saa vi bestemte oss isteden for aa finne Tha Falang som var de franske koloniherrenes bade- og picnicsted i sin tid, og kanskje se den nedlagte jernbanen som passerer, som skulle gaa helt til Vietnam, men aldri ble ferdigstillt. Vi fant ingen av dem siden ingen var skiltet og naar vi spurte de lokale var det enten lenger frem eller hadde allerede passert, men vi hadde igrunnen faatt mye av det vi kom for. Landskapet rundt oss var nok i seg selv. Forresten finnes det den dag i dag ingen jernbane i Laos i drift, bare nedlagte baner etter kolonitiden. 


Syklist i speilet.


Sjekk den sprengte krollede bomben

Veien var kraftig oppgradert paa grunn av det enorme damprosjektet som er under bygging lenger inne (Nam Theun2) og hele dagen passerte lastebiler med jord og grus eller enorme betongelementer (vi gjetter rorgateelementer?) uten at de var til noe saerlig bry for oss.

Vi overnattet i en liten landsby; Mahaxai, paa turens mugneste og dyreste guesthouse, med en svaert bister vertinne som ikke ville jenke paa prisen nei... Selvsagt var det det eneste guesthouset som fantes. Hele landsbyen hadde tydeligvis bestemt seg for aa ta dobbel pris for alt for falanger, saa vi satt desverre igjen med et litt negativt bilde av stedet. Rommet vaart var fullt av soppel naar vi kom, dusjen besto av en slange der dusjhodet forlengst hadde fallt av og sto i klem i holderen for at vannet ikke skulle renne fritt (ingen kran). Vasken hadde ikke noe avlop, men rant rett paa gulvet og doen var av typen "tyrkisk toalett" (forsaavidt ok). Lysrorene lot seg ikke tenne om kvelden pga. spenningsfall paa nettet, det var maur i senga og i det hele tatt et veldig utrivelig sted. Ikke saa mye aa gjore med, og vi var glade for aa dra neste morgen.

Vi kom raskt i godt humor igjen for det var mye aa se langs veiene. Forst saa vi masse mennesker som sto rundt et stor utgravet hull med vann i, og vi tok turen for aa titte. Tydeligvis var det en landsby som hadde gaatt sammen om aa holde en fiskedam, og idag var den store fiskedagen, der alle hjalp til. De kastet nett med lodd i enden ut i vannet og fanget noen ganger noen bittesmaa fisker de puttet opp i noen snedig konstruerte kurver med lokk slik at fisken ikke kunne hoppe ut men likevel med aapning for aa kaste fisk inn. Alle barna sto paa bredden og fulgte med, og hver eneste fisk ble sirlig maalt med linjal. Interessant.


Fisking med kastenett


Dagens fangst

Deretter kom vi forbi en landsby der alle drev med kullbrenning. Et lag av os dekket hele landsbyen og lukta hang i toyet vaart lenge etterpaa. Vi saa en gammel kone som hadde tent paa en haug med trestokker og dekket det til med jord slik at det kunne ligge aa ulme og bli kull. Slike osende hauger laa tett overalt i landsbyen.


Kullbrenning

Det var fremdeles mye trafikk i forbindelse med dambyggingen og det gikk smaaveier i hytt og pine skiltet med diverse damrelaterte fraser og innkjoring forbudt. Vi var litt forundret over mengden firhjulsdrevne pickuper som til enhver tid passerte oss, typisk tilhorende diverse underentreprenorer til damprosjektet. Hva drev de med? For oss virket all denne trafikken noget umotivert... Vi passerte ogsaa neon digre "camps" for arbeiderne. Veien ble heldivis vannet godt slik at stovet ikke var noe problem.


Slitsom og bratt bakke paa grusveg.


En pause i skyggen hjelper. Termitt-tue er fin stol.

Etterhvert kom vi opp paa et plataa og veien slynget seg gjennom tett jungel opp og ned og hit og dit noen ganger saa bratt at vi knapt turde aa sitte paa sykkelen ned, og ikke hadde sjans til aa sykle opp. Noen ganger aapnet jungelen seg opp og vi passerte noen torre rismarker med beitende vannbofler og en og annen vanndam kantet med knallgront gress og deretter jungel. Et skikkelig dinosaursted. Vi hadde ikke blitt mye overrasket om det hadde plasket rundt et par langhalsede dinoer uti dammene der.

Vi fant overnatting i et koselig bambus-guesthouse i en helt fersk landsby; Tha Long, befolket av familier som har blitt flyttet fra landsbyer som skal demmes ned. Vi snakket med en fyr som drev med "bomb demolishing" i omraadet, og fortalte ivrig om den 300 kg tunge bomben som hadde kommet rekende med elva i regntida de nettopp hadde uskadeliggjort rett ved siden av brua... Det er ikke til aa stikke under en stol at omraadet er pepret med UXO - UneXploded Ordenance. Vi holdt oss pent paa veien ja.

Etter Tha Long og kryssing av Nam Theun- elva tetnet jungelen seg kraftig til og hele dagen syklet vi i skyggen. Herlig. Veien kronglet seg videre og plutselig var vi fremme i Lak Sao som direkte oversatt betyr kilometerstein 20 rett ved den vietnamesiske grensen. Mange landsbyer i Laos heter Ban Lak XX, der XX er byttet ut med et nr. Lettvint.

Paa markedet i Lak Sao var det tydeligvis veldig populaert og lonnsomt med salg av jordrotter. Disse solgtes i alle varianter; ferske, flaadde, med pels, torket eller rokt, grillet paa pinne eller gaarsdagens med fluer. For ikke aa glemme de levende.. Vi var for feige til aa smake, og fant noen gode baguetter og bananer i steden.. Bananene var knallgronne men modnet i sola bakpaa hengeren i lopet av dagen.


Skal det vaere en deilig rotte til lunsj?


Dette tradisjonelle instrumentet hortes mest ut som en sekkepipe med bambuslyd...

Fra Lak Sao var det blitt mandag, og skolebarna hadde typisk mandagsoppstilling ute i skolegaardene vi syklet forbi med flaggheising og sang og det hele. Hver morgen moter vi skolebarna paa vei til skolen.

Landskapet var fremdeles utrolig flott med bratte fjell i bakgrunnen med morgendisen hengende ved roten.


Her var det fint aa sykle.

Vi krysset igjen over elva som skal demmes opp; Nam Theun, og naar vi kikket ned fra brua fikk vi oye paa et tjuetalls longtail-baater laget av gamle bombehylstre eller drivstofftanker fra krigen. Man kune tydelig se bombeformen med sin spisse nese.


Bombebaat


Flere bombebaater

Paa slutten av dagen var det en liten bakke og paa toppen var det fantastisk utsikt over et naturreservat (National Protection Area) med aapne sletter med single traer spredd utover og en meanderelv som slynget seg gjennom omraadet. I det fjerne var det hoye, taggete fjell og noen med snodige formasjoner. Nede i dalen laa ogsaa kraftstasjonen til Nam Theun1 der det jobber nordmenn fra Statkraft. Vi var saa heldige aa treffe dem oppe paa utkikkspunktet, verden er ikke saa stor!


Spisse fjell langs vegen.


Utsikten som moette oss etter alt slitet opp bakken.

Vi overnattet i Na Hin og fikk tid til aa besoke et fossefall. Det var skuffende greier, bare en liten sildrebekk som rant over en kant, og jungelturen opp var mer fascinerende for oss. Kjempestore stammer og trekroner vi nesten ikke kunne faa oye paa, og igjen fikk vi dinosaurassosiasjoner. Denne gangen av lynraske fuglelignende skapninger i vill flukt i flokk gjennom det gronne.


Kjempestort jungeltre

Popcorn paa brenneren om kvelden fungerte meget bra.

Ut til riskvei 13 igjen var det en del heftige stigninger, men det gikk bedre enn anntatt og vips var vi ute. Til Pakkading var det fryktelig tungt. Vi kjedet oss saa faelt etter aa ha vaert bortskjemt med raaflott natur og koselige smaa landsbyer.




<> 0 kommentarer/comments


01 Dec 2006 av/by Elina - Laos

Transportetapper paa riksvei 13

Dato: 21.11 - 23.11
Na Pong - Paksong - Xebangfai - Thakhek
Km: 105,70 + 122,96 + 48,64

Disse tre dagene har i grunnen bare foltes som rene transporetapper. Riksvei 13 er som sagt for, veldig ensormig og kjedelig. I pre-riksvei-tid var det Mekong som var hovedferdselsaare og alle landsbyene ligger derfor i tilknytning til elva som vanligvis renner et par kilometer fra veien.

Overnattingsmuligheter er det heller ikke flust med saa vanligvis er det tilgjengeligheten av disse som dikterer hvor lange dagsetappene vaare blir. Derfor tar vi heller ikke sjansen paa aa bruke tid paa aa besoke de potensiellt spennende smaa landsbyene, i tilfelle vi da ikke finner ly for natten for det er blitt fullstendig morkt. Landsbyene er for smaa til aa bebo noe som ligner paa guesthouse, men vanligvis dukker det opp noe langs veien.

I Xebangfai satset vi paa at det skulle vaere noe siden "byen" sto paa steinene med km langs veien. Det var det ogsaa, men stengt saadan saa vi planla aa sove over paa trappa i haap om at det skulle komme en eier aa aapne for oss. Naboene sa saa... Naermeste nabo fobarmet seg over oss og inviterte oss til aa sove over i straahytta si. Kjempesnillt, for om natta tordnet og lynte og regnet det hunder og kaniner. Hytta var av bambus og straa paa taket men med alle fasiliteter man trenger i Laos. Straamatte til aa sove paa, en tonne med regnvann utenfor til aa vaske seg i, og et lite kjokken der hun tryllet frem sticky rice og en innisvartens sterk (spicy!) saus saa flammene sto ut ora paa de sensitive falangene. Engelsk kunne hun ikke, men viste oss de to bokene hun hadde; en om buddhisme (gjetter vi), og en sangbok med buddhistiske tekster og noter paa kryptisk Lao. Familibilder fikk vi ogsaa se, mannen var i Mekka, eller oversatt fra Laotisk gjetter vi America siden hun ikke var muslimsk. Med sykkelveskene vaare innenhus fyllte vi greit opp hytta hennes i hoyden med flere ting enn hun hadde tilsammen... En veldig trivelg dame og vi var evig takknemlige.


Middag i Xebangfai med hyggelig vertinne


Nyskjerrige barn paa veg til skolen.


Maa soeke ly for regnet i et "bruskur"

I Thakhek tok vi inn paa et guesthouse eid av en danske og fikk frikadeller med kartoffelsalat til middag. Den levde vi lenge paa. Vi lever ellers mye paa en banan-, kjeks- og nuddel-dominert diett om dagene.


Laotisk bad med vannkrukker og tyrkisk do paa gjestehuset i Pakxong.


2000 km

Forresten naadde vi vaar andre milepael 2000 km i beina!


Kolonihus i Thakhek


Slappe av litt naa.


Korger til salgs, kom og kjoep.


Munker tidelig paa morgenen i Thakhek.



<> 0 kommentarer/comments


30 Nov 2006 av/by Elina - Laos

Bolevan plataaet

Dato: 17.11 - 21.11
Pakse - Paksong - Tad Lo - Salavan - Na Pong
Km: 56,87 + 64,42 + 32,59 + 83,75

Ut fra Pakse maatte vi sykle opp alle bakkene vi syklet ned dagen for. Det er alltid kjedelig aa sykle tilbake samme veien man har syklet for, men resten av dagen forble oppover og oppover i det uendelige. Vi skulle jo tross alt OPP paa plataaet, men det var ikke bratt oppover, men en hel dag med  EN laaangsooom oppoverbakke i varmen.

Dagens hoydepunkt og gulrot var Tad Fane fossen nesten paa toppen av bakkene. Og vi ble faktisk litt imponerte med 120 meters fall. Resorten som var bygget paa siten var litt for dyr etter vaar lommebok saa vi syklet videre til Paksong som er kaffehovedstaden i Laos.


Tad Fane

Med god hjelp hjemmefra (takk Oystein) og Lonely Planets gamle sykkelguide fant vi en fin vei som ikke sto paa kartet som vistnok skulle gaa gjennom kaffe-, te- og bananplantasjer. Veien fant vi og den har nok ikke sett vedlikehold paa alt for lenge og vi humpet i vei. Vestlendinger trenger ikke klage paa veiene sine. Det fine med veien var de mange gnistrende gule blomstene som vokste som ugress over alt. Kaffe, te og bananer saa vi ogsaa mye av uten at vi var paa hverken kaffe-, te- eller bananslang. Paa ettermiddagen fant vi en fin bungalow som var plassert midt uti en fiskedam ved en annen liten foss, Tad Lo. Om kvelden spiltes Lisa Ekdahl paa stereoen i kafeen, eksotisk.


Saann ser kaffeboenner ut.


Langs blomstervegen.

Vi provde kaffen, men siden ingen av oss er kaffedrikkere maatte vi bare konstatere at, Ja, det var kaffe. Neste etappe skulle vaere kort og bare nedover til Salavan, saa vi somlet bort morgenen og tok det heeelt med ro. Framme for 12, nesten som en fridag. Herlig.

Salavan skulle vaere et midtpunkt for opppsamling av krigsskrot som selges til vietnamesiske skrothandlere, men vi saa ikke en eneste skrothaug. Ellers har vi sett smaa granater som bordekorasjoner og blomsterbedkanting, og bombehylse som blomsterkasse.

Fra Salavan hadde vi tre veivalg, men etter litt konsultasjon fikk vi vite at en hadde stor tigerfare, den andre eksisterte ikke (bare som en strek paa kartet for syns skyld), saa da var ikke valget saa vanskelig. Det maatte bli ut mot riksvei 13 (som vi er saa glad i...). Den svingete grusveien ut var kjempefin gjennom massevis av smaa landsbyer og masse aa se. At sabaydee-faktoren var vesentlig lavere her enn normalt ser vi ikke paa som at folkene var mindre vennlige, men snarere mindre vant med rare falanger paa sykkel. Kunne ikke motstaa is i baguette fra ismannen paa moped.


Bae, falang.


Elina med en ny venn.


Mmmmmmmmm, is!


Ismannen.


Syklist i solnedgang

Vel ute paa riskvei 13 maatte vi 2 km i feil retning for aa finne gjestehus. Det er langt mellom gjestehusene saa veien dikterer dagsetappene vaare.



<> 0 kommentarer/comments


23 Nov 2006 av/by Ståle - Laos

Rv 13

Lenge sidan sist blogg naa, men det er ganske langt mellom internet her, og naar me endelig finn det er det svindyrt. Bare ei kjapp melding her om at me er i live og har det bra.

Er i Thakek. Har sykla hovedsaklig langs den kjedelige rv 13, fordi dei andre alternative vegane ikkje finst eller er fryktelig daarlige. Mila gaar unna da. Blir meir blogg naar me kjem til Vientiane om ca ei veke.

Har kjoept laotisk mobilkort, +856207733954 (kun sms).



<> 0 kommentarer/comments


16 Nov 2006 av/by Elina - Laos

En litt for spennende vei

Dato: 15.11.06
Sted: Champasak - Pakse
Km: 36,65

Istedenfor aa ta baat tilbake over Mekong og fortsette paa den dodskjedelige veien opp til Pakse fant vi paa karetet en tynn stiplet strek langs riktig side av Mekong som indikerte "sti" og vi valgte aa ta sjansen paa at denne var grei nok aa sykle paa de stusselige 22 km til Pakse.

I starten var den baade bred og fin og vi fikk folge av en guttegjeng paa vei til skolen som viste vei over stupbratte meanderbekker som hadde gravd seg langt ned i den rode elvejorda. Over bekkene var det bygget enkle bambusbruer som de toffe guttene tok fart fra toppen, suste over den vaklende bambusene for aa faa fart opp den bratte siden paa motsatt bredd. Bremser hadde ingen av dem. Vi pingler ble til stor latter da vi MED BREMSER gikk av syklene og ustodig leiet dem over rukkelverket. Selvsagt kunne vi da ikke komme opp paa den andre siden, men gutta var greie nok til aa gi oss en dytt.

Vi passerte skolen deres, sa hadet, og fortsatte alene blant rismarker, hons og smaa landsbyer paa stylter. Skolene var ofte ikke annet enn et tak paa stylter og en svartmalt bred planke som tavle og enkle benker for barna. Da ungene fikk oye paa falangene paa sykkel utenfor skoleporten stormet de ut for aa si: SABAYDEEEEEE! Stakkars laerer, null kontroll.

Saa ble stiene tettere og ved et par anledninger maatte vi ta av all bagasjen og vaklete baere over kolli for kolli over en gjormehol av smaa bekker som var krysset med et par stokker av bambus.

 


Hvor ble det av veien?

Saa oppdaget vi iglene. De sugde seg fast til taerne i bare sandaler og kom sneglende fra fuktig gress. Aesj...

Tilslutt endet stien i en liten landsby der de forsokte aa finne vei for oss med jungelen hadde tatt overhaand. En eldre mann soste rundt og fikk arrangert to bittesmaa longtail-baater for oss etter aa spent katta 2-3 meter i vaeret. Dyrene har ikke mye de skulle sagt her...

Hvertall... Vi kom oss over Mekong for en pris baade vi og baatforerne var fornoyde med og vi fant tilbake til den kjipe store veien. Da var jo veien til Pakse lett, men kjedelig. Det var bomtur, men vi var fornoyde med aa ha provd og syns jo vi hadde hatt en litt mer spennende tur. Og det var jo poenget.



<> 0 kommentarer/comments


16 Nov 2006 av/by Elina - Laos

Wat Phu

Vi var dauslitne etter den lange etappen igaar, fremdeles med "dritarau" og "snorrhue" saa vi tok en dag i Champasak og roet ned med tempelbesok til Wat Phu.

Av unodvendig frykt for tyveri av vaare dyrebare sykler leide vi alt for smaa damesykler og syklet de 8 km ut til tempelet. Tempelet er i stil med Angkor og storslagent i seg selv, men kanskje litt stusselig etter den overvelmende tempeldosen vi fikk i Angkor. En forskjell verdt aa merke seg er dog at Wat Phu ligger i en skraaning og ikke paa flat mark som i Angkor slik at man paa overste trinn fikk en fantastisk utsikt over omraadet og landsbyene rundt.


Utsikt fra Wat Phu, overste trinn

Trappene opp var saerdeles bratte og flankert av stutte dekorative frangipani-traer med sine skinnende hvite blomster. Traerne var gamle og hadde vokst helt inn i deler av trappefundamentet slik at trappetrinnene hadde vokst sammen med traerne og gikk oppover stammen paa dem. Dette gjorde at trappen fikk et mystisk Ringenes Herre - look med buede, bratte trapper opp til et nesten sammenrast tempel. Vi saa for oss hvordan filmen kunne vaere spillt inn her.


Trapp fra Ringenes Herre?

Selve tempelet var, som mange av Angkor-templene, ganske saa sammenrast, og vi klodde i fingrene etter aa rydde opp i dette enorme 3D-puslespillet.


Puslespill?

Champasak var forovrig inntil faa aar siden en by forebeholdt de kongelige, mens idag er den overlatt gud-og-hvermans. Et aldri ferdigstillt palass ligger oppi lia der. Fra satelittfoto er det oppdaget murer fra en for lengst svunnen by som ikke lenger er mulig aa se spor etter. Spennende.



<> 0 kommentarer/comments


16 Nov 2006 av/by Elina - Laos

Distanserekord

Dato: 14.11.6
Sted: Don Khon - Champasak
Km: 123,39

Vi var oppe grytidlig for vi visste at det kom til aa bli langt idag. Vi hadde bestillt en baat til aa ta oss over Mekong.

Nesten med en gang traff vi en syklende tsjekker som var virkelig skravlesjuk etter aa ha syklet 2000 km uten aa mott en eneste syklist. Vi ble staende en time aa skravle - en ganske saa trivelig tsjekker.

Veien var veldig fin med bra asfalt, men ganske kjedelig. Ikke noe saerlig aa se, og alle landsbyene laa et par km vekk fra veien, og vi tok oss ikke tid til aa stoppe for aa besoke dem. Derfor fant vi ikke noe mat heller, og taeret hardt paa kjekslageret i sekken. Forst i 3 tida paa ettermiddagen fant vi lunsj, og da var vi bekymret for tida og ankommende morke.


Grisefrakt i Laos er som i Vietnam... Men disse fikk et avkjolende bad. Hylte de? Jepp, det kan du tro.

Enorme lastebiler lastet med 3 tommerstokker paa hver dundret forbi. Noen driver serios tommerhogst her et sted. Dette er svaere traer.

Vi tok av veien for aa komme ned til Mekong for aa finne ferje til Champasak som ligger paa den andre siden. Hadde vi kommet 10 min seinere hadde vi ikke kommet over for da var det morkt. "Ferja" besto av to smaa, skropelige longtail-baater i tre, med noen planker paa tvers som en moderne katamaran. En par paa motorsykkel delte ferja med oss, og vi rakk akkurat over for morket tok overhaand. Hadde ikke turd aa krysse paa den farkosten i morket nei...


Laotisk ferje



<> 0 kommentarer/comments


16 Nov 2006 av/by Elina - Laos

Slappa paa Don Khon

I 2 dager slappet vi av paa Don Khon. Vi var ganske slitne etter noen krevende dager og Staale er potte forkjola og vi smaasliter med litt "utolig mage" etter aa ha ankommet turiststrok. Turistmat er aldri bra for magen, stay away!


Solnedgang over Don Khon

Don Khon er ganske avslappende. Her gjor man misnt mulig. Ligger i hengekoya paa terassen og leser og sykler en runde hvis man gidder. Vi har sett et vannfall i Mekong som ikke var rare greiene for fosse-bortskjemte nordmenn, og en liten strand var det ogsaa selv om det gul-brune Mekongvannet ikke innbod til de store badeopplevelsene. Delfiner skal det vistnok vaere her ogsaa selv om vi ikke har sett noen. Utrydningstruede saadan. Franskmennene bygde en jernbane som staar aa ruster borti her, for aa frakte gods forbi strykene, og ellers er det ganske rolig. Strom er det bare fra aggregat mellom kl 6 og kl 10, men man trenger jo i grunnen ikke mer.

Vi bytta bungalow da naboen hadde "cinema" paa sondagen med film fra kl halv 8 om morgenen og muy thai (thaiboksing) paa ettermiddagen samtidig som verten skulle pusse opp bungalowen ved siden av med masse pussing og saging.

Vi trengte virkelig noen avslappende dager med vannbofler spaserende over tunet og gynging i hengekoye. Fikser sykler og vasket toy fikk vi ogsaa gjort.



<> 0 kommentarer/comments


13 Nov 2006 av/by Ståle - Laos

Naa er me i Laos

Naa har me komme oss til Laos. Er paa ei oey i Mekong som heiter Don Khon. Kan minne litt om ei kryssing mellom Vang Vieng og Koh Tao. Har ikkje hatt saa masse tilgang paa internet i det siste, og her er det svindyrt med internet, men meir blogg kjem seinare. Me reiser vidare i morgo. Sabaideeeeeee.

<> 0 kommentarer/comments


Content Management Powered by CuteNews