Startside Reiseblogg Overskrifter Arkiv Om oss / kontakt Bakgrunn Ruteplan/kart Forberedelser Statistikk MinSykkelErLastetMed Linker Erfaringer Takk til in English Tine på tur

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/show_news.php on line 21

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/show_news.php on line 41

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54
02 Apr 2007 av/by Ståle - Kina

Det er ingen skam aa snu - tilbake til Hohhot

Dato: 1.-2.04.07
Strekning: Hohhot - ca km-stein 24 paa riksveg 104 t/r
Km: 49,22 + 0
Akk. km: 9500

I gaar var det paa tide aa forlate Hohhot og komme oss lengre nordover mot Mongolia. Sjoelv om det kloedde litt i pedalfoten, var det ganske tungt aa komme igang igjen etter eit langt og komfortabelt opphold. Vegen nordover gaar over ein fjellkjede, og som vanlig var det snoe naar me skal krysse fjell. Det var ogsaa sterk motvind, saa turen opp fjellet blei ganske saa sur. Nokre stader blaaste det saa kraftig imot at me stoppa heilt opp.

Etter ca 24 km slutta hjulet til Elina aa gaa rundt naar ho traakka. Tanhjula bak snurra fint uten at hjulet ville la seg dra med. Dette gjorde at me bestemte oss for aa trille ned fraa fjellet paa samme side som me kom opp, og finne ein sykkelbutikk i Hohhot som kunne fikse bakhjulet for oss, sidan me ikkje har med verktoey til aa opne friloepet sjoelv. Eg syntest aa minnast at me hadde sett ein Giant-butikk ein stad i Hohhot, men kvar?

I dag var foerste post paa programmet aa finne igjen denne Giant-butikken, saa me satte oss paa syklane, denne gongen uten bagasje og Bob, og sykla rundt der me hadde vore og valsa i Hohhot. Me fant butikken i den gata me haapte og trudde den var. Saa var bare utfordringa aa forklare kva som skulle ordnast, for paa veg ned fraa fjellet begynte bakhjulet plutselig aa virke igjen. Me klarte aa forklart at det var noko gale inne i navet, og naar dei opna det opp raste det ut tusenvis (nesten iallefall) smaa delar. Godt me ikkje proevte oss paa repperasjon sjolve.

Saa naa har me sykla 49 km og forflytta oss caa 300 meter, men heldigvis har me god tid akkurat naa.


Snoe paa fjellet, her paa veg ned igjen. Finn Elina paa sykkel.


Repperasjonen i full gang. Kulelagerkulene spruta ut naar navet blei opna.



<> 0 kommentarer/comments


31 Mar 2007 av/by Elina - Kina

Fremdeles i Hohhot

29.03.07 - 31.03.07
Hohhot
0 km

Vi reker fremdeles rundt i Hohhots gater selv om vi har faatt visumene vaare. Vi har funnet at ut at vi har veldig god tid, og bruker tid paa ting vi aldri faar tid til eller alltid utsetter slik som aa vaske syklene for forste gang, klippe haaret, vaske og lappe klaer osv. Vi venter paa vaaren og droyer med aa krysse grensen for at det skal passe sammen med syklistvenner vi skal mote i Mongolia.


If (looks like pancake){
    buy(2 yuan)
    }

Dessuten har vi faatt med oss noen av byens attraksjoner; museet, moskeen og det muslimske stroket.

Museet hadde utstillt digre gipsskjeletter av dinosaurer funnet i provinsen i forste etasje, en etnologisk avdeling med utstillte drakter og plansjer om provinsens ulike minoritetsgrupper i andre etasje, og revolusjonshistorie i den tredje. I det store dinosaurrommet holdt et par konservatorer i hvite frakker paa med det store puslespillet aa pakke ned en dinosaur i smaabiter, en knokkel - en bit - en plass i utskjaert skumgummi. Midt i etnologirommet blant primitive redskaper og fargerike folkedrakter sto en monter med en modell av en moderne kinesisk romsonde (?), og i hver etasje satt en museumsvakt og sov. De var alle unge jenter, og hadde nok ikke saa mye aa ta seg til stakkars. Det er nok ikke umulig at vi var de eneste besokende den dagen, og vi lot dem uforstyrret sove videre. Nede ved utgangen hadde de ogsaa en artig plakat med kinesisk brannvernsinformasjon paa som toppet museumsbesoket. Vi tolket innholdet ut fra tegneseriene og maatte le over det formanende inholdet. Brannvern er vel ikke akkurat hva vi har observert som en prioritert sak i Kina...


Dinosaurnedpakking


De gikk/gaar paa ski i Kina/Mongolia ogsaa.

Moskeen laa i en gate som saa ut som den hadde bare moskeer, men dette var hoteller, boligblokker og butikker utkledd som moskeer, med gylne kupler og arabiske fasader. Selve moskeen var ganske liten i alt det arabiske, og litt overraskende, fullstendig i kinesisk stil med dragehoder, glasserte takstein og buetak. Bare halvmaanen forkledd som lynavleder paa taket avslorte utenfor at det ikke var et taoistisk eller buddhistisk tempel. I ren nysgjerrighet snek vi oss inn paa den lille plassen foran bonnesalen, og oppdaget at bonnetaarnet ropte inn til bonn akkurat da. Vi fikk se menn med kalotthatter hilse hverandre for de gikk inn til bonn. Damer i tildekkende sjal sto i bakgrunnen. Det ene gnistrende fotomotivet etter det andre kom syklende inn paa plassen til bonn uten at vi turde aa fiske opp kameraet av frykt for aa virke respektlose. De gamle karene var virkelig fotogene med sine kalotthatter, pistreskjegg, trillrunde Mao-briller og eldgamle skranglesykler. Rundt hjornet var et smug med de deiligste nuddelretter og sauekjottdumplings som vi tok med hjem.


Ikke en moske


En moske!


Mongolsk skrift utenfor moskeen. En remse - ett ord. Leses vanligvis fra venstre mot hoyre, men dette er forkinesisket og leses nedover.

Vi fikk litt smaaregn som viste seg aa vaere regnende gjorme. Bilene (og alt annet) ble mokkete, men ble ikke synlig for det torket opp. Med ett saa hele byen 20 aar slitnere ut, men kineserne var raskt ute for aa gni byen ren og pen igjen. Til og med byens soldater ble sendt ut med vaskevannsfat og kluter for aa vaske busskur, reklamemontre og telefonbokser rene. Gjormeregn er visst vanlig i strok naer orkner. Paa ettermiddagen endret lyset seg plutselig og ble helt merkelig gult uten at vi skjonte hva som var i ferd med aa skje. En time senere var luften full av stov, og det ble ekkelt aa puste. Vi kom oss inn, lukket vinduene og saa "stormen" som herjet ute. Noe sarlig vind var det ikke, men alt var nedstovet morgenen etter, og bilvaskesjappa i bakgaarden paa hotellet fikk det travelt.


"sandstorm"


Sykkelfix og vask

Hotellet vaart har begynt aa pusse opp saa det er maling og krittpulver overalt. Paa tide aa komme seg avgaarde naa, det klor i pedalene ogsaa.

Oppdatering heretter kommer til aa skje ved anledning. Ikke saa mange wang ba nordover tipper vi, saa ha litt taalmodighet.



<> 0 kommentarer/comments


29 Mar 2007 av/by Elina - Kina

Meo - har ikke - kan ikke - gaar ikke - vil ikke!

26.03.07 - 29.03.07
Hohhot
0 km

Hohhot er provinshovedstaden i Indre Mongolia, og ikke spesielt positivt omtalt av guideboken vaar (igjen..) Vi har imidlertid funnet oss godt til rette og trives godt i denne store sykkelbyen som Hohhot faktisk er. Det er sykler og syklister overalt, og gatene er overaskende godt tilrettelagt med like brede felt for syklister som biler, egne trafikklys for syklister og egne trafikkdirigenter i sykkelfeltene for syklister til hoyre eller venstre. Det er en ren fryd aa trille rundt i kinesisk tempo sammen med alle andre.


Det er syklar overalt her jo.

Hovedaarsaken til at vi er her i Hohhot er at vi ville anskaffe de mongolske visumene paa konsulatet her. Det har vi jammen jobbet hardt for og har i tillegg vaert en mental provelse.

Det begynte med at vi ville ha damen i resepsjonen til aa skrive ned navn og adresse til konsulatet for oss paa kinesisk saa det var enklere aa vise taxisjaaforen hvor vi skulle.

Etter maaneder i Kina deler vi folk som ikke snakker engelsk i to kategorier; de som forstaar at vi ikke snakker kinesisk, men likevel er interessert i aa forstaa/gjore seg forstaatt (Type 1: de aller, aller fleste), og de som ikke gjor det (Type 2: noen faa). Den sistnevnte kategorien er de som fortsetter aa bable i vei paa kinesisk, og blir mer og mer frustrerte etterhvert som vi knoter med det lille kinesisken vi kan med (helt sikkert) gal uttale, gestikulasjoner og iblandet norsk og engelsk, og til slutt overser oss fullstendig eller sier -Meo! Meo betyr -har ikke, og er et universalord som brukes i de fleste situasjoner der noe ikke er mulig eller ikke gaar an. Problemet er bare at for noen kinesere er terskelen for aa bruke meo svaert lav, og en lettvint losning for aa bli kvitt utlendinger som er vanskelige aa forstaa.

I hotellresepsjonen vaar var damen av type 2, men var iallefall villig nok til at hun helt uoppfordret ringte "noen". Om det var etter en taxi eller til konsulatet vet vi ikke, men svaret var iallefall -Meo! Hva da? Skrive ned adressen nektet hun plent, for det var jo meo. Jaha. Skulle vi bare gi opp da eller? Taxisjaaforen var heldigvis type 1, og skjonte at vi ville til konsulatet.

Der rakk vi ikke engang presentere for den bevaepnede vakta hva vi ville, for vi fikk -meo! -Visa, visa maste vi hysterisk og slo opp paa kinesisk hva visum heter. Ikke for en snill mann paa vei ut fra konsulatet og forklarte vakta at utlendingene ville soke om visum fikk vi slippe inn under tvil, etter at vakta hadde saumfart alle sidene i passene vaare.

Bak tykkt glass satt to snurte tanter med lange perlehalskjeder og briller paa nesen og saa helt himmelfalne ut da vi entret rommet. Tydeligvis er det bare kinesiske businessfolk som soker om visum i Hohhot etter alle dressjakkene som ventet aa domme og forhorsrunden vi ble utsatt for. -Skulle vi jobbe i Mongolia? Jobbet vi i Kina? Hvorfor sokte vi ikke i Beijing? Hva skulle vi i Mongolia aa gjore? Vi folte oss virkelig mistenkeliggjort, og at vi hadde tvilsomme eller ulovlige aerender i Monglia. Etter aa ha bladd i passene vaare i 10 minutter spurte hun; -hvor kommer dere fra? Mange sporsmaal senere fikk vi endelig soknadspapiret paa to sider der vi skulle fylle ut mors og fars fulle navn, arbeidssted med telefon nummer og adresser (som vi diktet opp) og masse andre haaplost uvesentlige sporsmaal. Det foltes som det bare var paa hengende haaret at vi fikk lov til aa soke, og forsto ikke helt hvorfor det skulle vaere saa vanskelig. Og alt vi kunne faa var 14 dagers visum...

Ved avhenting fikk vi beskjed om at vi ikke kunne faa visum fordi vi ikke hadde levert noen invitasjon sammen med soknaden... Hadde vi ventet 3 dager bare for aa faa beskjed om at vi var avvist? Hvorfor fortalte de ikke at vi maatte ha en invitasjon naar vi sokte? Hvor skulle vi faa en invitasjon fra paa saa kort varsel? Gaar sykkelturen i dass naa? Sporsmaalene haglet i hodet, og vi ble bedt om aa sette oss og vente. Etter en halvtime ble vi kallt opp og saa glimtet den for saa sure tanten med oynene og ga oss passene. MED visum i... !? Vi skjonte ikke noe, og folte det som vi nettopp hadde bestaatt en eksamen. Hadde vi faatt visum paa naade naa eller? Det faar vi nok aldri vite. Men visum har vi, og til Mongolia skal vi!


Her er viumet me fekk til slutt. Kryssar fingrane for at me faar forlenga det i Ulan Baator.

Saa tok vi oss en tur til PSB - Public Sequrity Bureau, politiet. De hadde flyttet siden guideboken ble skrevet for halvannet aar siden. Vi reket rundt paa et sykehusomraade paa leit for en trafikkpolitibetjent viste oss paa kartet paa andre siden av byen hvor de var flyttet. Saa vi gikk dit, det var langt, men PSB hadde faatt seg en flott ny bygning i granitt, glass og polert metall. Utenfor sto det parkert saa mange nye, fancy biler av de dyreste typene og med sotede glass at vi knapt turde gaa inn. -Meo, sa vakta og viftet oss ut. -Jammen, sa vi, -vi vil inn!. Og saa gikk vi inn likevel. Det var visst greit... Rekker og rader med kundevenlige disker saa ut som de drev men kun en ting; utsteding av ID-kort, men jo, dette var PSB fortalte damen i skranken. Vi ville sporre etter lukkede omraader i Indre Mongolia for aa slippe boter, men ingen i hele lokalet snakket engelsk saa vi skrev ned kinesiske tegn for -lukket- -omraade- -turist- -Indre Mongolia- som vi lette opp i ordboka vaar, og det samme paa enkel engelsk (kinesere kan ofte lese bedre engelsk enn aa forstaa tale), og i tillegg gestikulerte med kartet over provinsen. Det var nok ikke helt rett, kladdeboka ble sendt fra den ene forvirrede kundebehandler til den neste, og til slutt tygget damen bak skranken vaar vel og lenge paa de enkle setningene vaare for hun leverte den tilbake til oss og sa bestemt: - Meo. Hverken mer eller mindre.

Neivel. Det var kanskje meo vi ville hore denne gangen, men vi tar likevel svaret med en stor lastevogn salt. Vi har hvertfall gjort vaart for aa forsoke aa unngaa de lukkede omraadene som vi vet ligger der, men ikke vet hvor er.



<> 0 kommentarer/comments


27 Mar 2007 av/by Elina - Kina

Ad lange (men fine) omveier

23.03.07 - 26.03.07
Daqi - chn_camp4 - Togtoh - Hohhot
Koordinater chn_camp4: N 40 gr 13,265' E 110 gr 52,626'
Koordinater Hohhot: N 40 gr 49,500' E 111 gr 39,537'
Km: 117,72 + 114,81 + 81,72

Fra Daqi var det bare en kort svipp opp til den enorme industribyen Baotou, der veien tok rett ostover til Hohhot som var vaart maal. Til Baotou hadde ikke vi tenkt oss, og paa kartet gikk det en liten snarvei som skulle krysse den Gule Flod og fortsette ostover. Den tok vi. Etter 30 km paa trivelige smaaveier paa landsbygda dukket floden opp, og som navnet sier - den var faktisk gul! Men noen bru fantes ikke. Alt vi kunne finne etter de siste 5 km med Kambodsjavei var noen rustne gamle lektere som kanskje en gang i tiden saa ut til aa ha fungert som bru. Noen karer paa motorsykkel pekte vestover og sa Baotou... buhuuu! Det var ikke mer enn 100 meter over elva, men likevel mer enn en dagsmarsj unna. Vi hadde ikke noe lyst til aa sykle 60 km bomtur, peise gjennom en industriby og havne paa en travel riksvei saa vi stakk isteden ost- og sorover langs floden selv om det var en enda lenger omvei. Det var lurt. Kjempefine og trafikkfrie smaaveier gjennom smaa landsbyer, beitende geiter, orkenlandskap -og en KAMEL!! Vi visste jo at det kunne dukke opp kameler i provinsen, men vi ble likevel rimelig overrasket over synet, og kanskje gikk det opp for oss akkurat da hvor langt vi egentlig har syklet. Ingen kameler i Bangkok, ikke i Hanoi heller, eller Hong Kong. Vi er snart i Mongolia!

Vi campet blant noen plantede traer som sto paa rekke og rad slik de fleste traerne her er. Geitene hadde ribbet den ovrige vegetasjonen fullstendig. Ikke en gresstust fantes saa teltet sto rett i sanden. Vi fant opp en ny rett til middag; nuddelrisotto med kyllingplastpolse. Etter mange dager med kuldegrader hele dagen er det naa plutselig blitt behagelig temperatur og sol. Gradestokken svippet bare saavidt ned mot null om natta.

Desverre maatte vi ut paa kullveiene et lite stykke igjen, men vi var raskt tilbake paa smaaveiene der vi fant dem. Inn mot Hohhot var det kraftig motvind, masse faele lastebiler og helt rette veier. Vi syklet naermest i koma, og sneglet oss avgaarde. Plutselig dukket det opp fjell i det flate landskapet. De kanter veien mellom Baotou og Hohhot, se selv (paa et kart). Nesten ingenting ovenfor. Artig aa oppdage geografien fra sykkelsetet og se hvordan virkeligheten ser ut etter aa ha laget seg forestillinger ut i fra kartet kvelden i forveien.

Her i Hohhot skal vi vaere noen dager og hovedsaklig forsoke aa skaffe oss mongolsk visum.



<> 0 kommentarer/comments


23 Mar 2007 av/by Elina - Kina

I kullhelvete

Dato: 19.03.07 - 23.03.07
Yulin - Shenmu - Daliuta - Dongsheng - Daqi
Koordinater Daliuta: N 39 gr 16,404' E 110 gr 13,785'
Koordinater Daqi: N 40 gr 23,758' E 110 gr 01,047'
Km: 109,82 + 70,54 + 84,24 + 76,19

Lenge siden sist naa. Vi har gjort oss ferdige med Shaanxi og krysset inn i Indre Mongolia som er en provins i Kina og ikke en del av Mongolia, selv om det paa mange maater er mye Mongolia over omraadet likevel. Forst litt fra syklingen;

Shenmu viste seg aa vaere en pussig smaaby som de fleste smaabyene vi passerer eller bor i er. Hver er pussig paa sin maate. Denne var pussig fordi den hadde flere templer festet hoyt oppe i fjellveggen som omkranset byen. Det saa ut som de hadde gravet  seg inn i veggen og festet karnapper av tempel paa utsiden av utgravingene flere steder, og saa gikk det trapper paa utsiden for aa knytte de ulike tempelbygningene sammen. Da vi i Xi'an droppet vaart opprinnelige rutevalg gjennom Shanxi-provinsen gikk vi samtidig glipp av de beromte "hanging monasteries" helt nord i provinsen. Vi var litt lei oss for det, men naa fikk vi plutselig et helt hengende tempelkompleks helt for oss selv, saa vi torket taarene og tok inn over oss de imponerende byggverkene hoyt der oppe.

Ut fra Shenmu mot Daliuta dukket omsider kullet vi har ventet saa lenge paa opp... Provinsen lagrer enorme kullreserver som utvinnes i hurtig tempo fra aapne kullminer i det karrige landskapet. Kullet fraktes til like enorme kullkraftverk som produserer strom til et stadig glupskere energimarked. Transportmetoden er jernbane og lastebiler og desverre havnet vi midt i transportaaren. Lastebilene fraktet kullet som stov og smaakull i aapne lastebiler, og det var ikke saa rent lite som fallt av lasset. I veikanten og grofta laa det et tykkt lag med kull som lokalbefolkningen spadde opp i traktorvognene sine. Selv samlet vi ogsaa en pen pose kull som vi tenkte aa fyre opp til kveldsbaalet, men innen leggetid dukket det opp en liten skitten kullby som fristet mer enn telting i kullhelvetet. I Daliuta dreide alt seg om kull og transporten av den. Knusing, omlasting, siling, reparasjon av hjullastere og lastebiler og lignende. Kull, hjullakslinger, gamle dekk og utslitte lastebildeler laa tykt i gatene og alle som jobbet der var fullstendig svarte i klaer og fjes. Likevel, det finnes alltid noe som er bra med enhver by saa etter aa ha traalet de fire gatene byen bestod av, fant vi det vi lette over. Matgata. Selv skitne kullarbeidere trenger mat og har familie som driver med andre ting enn kull. Vi fant en torgkone som solgte de deilige runde brodene med sesamfro paa, og en liten sjappe som hadde nuddelsuppe med sau. Mmmm...

Det ble kullsyklingen et par dager til... Lastbilene viste lite hensyn og brolte forbi oss med baathorn som gaar gjennom marg og bein. Jeg er ikke i tvil om at vi har lagt igjen litt horsel i kullstovet lang veien... Vi maatte ta oss plass i veien for lastebilene ga oss ingen saa vi syklet midt i veien for ikke aa havne i grofta. Kinesiske lastebiler maa vaere underdimensjonerte for frakt av tunge ting for de sto stadig i veikanten med aapen girkasse, til skifting av hjulakslinger og andre tyngre reparasjoner. I tillegg veltet blaaroyken ut paa syklistene i bakkene, og hastigheten var omtrent den samme som vaar. Det ble delt ut langfingre baade i ost og vest, og humoret var labert, men det hjalp med synet av skikkelige sandyner langt der ute i vest! Vi kom ogsaa forbi et par dyner som var naerme nok til aa "ta paa". Vi var henrykte over synet!

Det pussigste med Daqi var nok det slibrige hotellet vi bodde paa. Inngangen var bakdora til en spritsjappe og etasjedamen prompet og rapte hoylydt, brukte noklene som tannpirker og var ikledd tettsittende nettingtights. Hun hadde bare oss aa ta vare paa saa vi lot henne stort sett snorke videre paa kammerset sitt. Ikke noe aa si paa det, hun var da hyggelig nok. Vi er ikke saa kravstore heller. Kommer seint, gaar til sengs, og stikker avgaarde tidlig.


Sand, sand, sand, sand.


Karrige fjellomraader i naerheten av oerkenen.


Desse lastebilane er braakete, skitne, mange og veldig slitsomme aa sykle sammen med. Naar ein blir forbisykla i ein motbakke er det kanskje paa tide aa revurdere lastebilen sin?


Solnedgang i kullbyen Daliuta.


Gata i Daliuta er prega av kull og lastebilar og i tillegg har ein denne kinesiske soeppelhandteringa.


Oi er det hotell her tru? Thermosane pleier som regel aa avsloere for oss kva som er hotell nemlig.


9000 kilometer passert.


Hestevogner paa sandvegen.


Oppover, oppover.


Tempel i fjellsida i Shenmu.



<> 0 kommentarer/comments


<< Forrige/prev 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Neste/next >>

Content Management Powered by CuteNews