Startside Reiseblogg Overskrifter Arkiv Om oss / kontakt Bakgrunn Ruteplan/kart Forberedelser Statistikk MinSykkelErLastetMed Linker Erfaringer Takk til in English Tine på tur

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/show_news.php on line 21

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 357
Viser full versjon av "Mere fjell og mange hoydemeter" 22 Dec 2006 av Elina

Mere fjell og mange hoydemeter

Dato: 11.12 - 14.12
Phonsavanh - Muang Kham - Ban Noen - naer Saleuy - Xam Nua
Km: 61,28 + 88,73 + 58,53 + 44,22

Som vanlig starter vi alle morgener med et besok paa det lokale markedet, en sosial oase og moteplass vi etterhvert setter stor pris paa. Laoter er morgenfugler og lever med sola siden det ofte ikke finnes strom i landsbyene. Alt stenger naar sola gaar ned, og ja, du gjettet riktig, aapner naar sola kommer opp i halv 6 -6 tiden. Siden det ikke er noe aa gjore paa kveldstid har vi ogsaa lagt oss til denne dognrytmen. I seng kl 8, opp kl 6. Syklister trenger visst mye sovn.

Phonsavanh hadde strom da, men de er tidlig oppe lell, og det var markedet jeg skulle fortelle om. Stakkars smaa grisunger som blir snort igjen i smaa flettede kurver, men det saa nesten ut som de ikke hadde saa mye i mot det, liggende helt stille uten et kny. Honer og ender ble ogsaa buret inne i flettede kurvvesker og snudd og klemt paa av potensielle kjopere. Igjen disse rottene som var til salgs og ikke kravlende rundt i sopla. Isj. Men vi har faatt en favoritt. Alle markeder har ogsaa en kone som selger frityrstekte "bakervarer". Ikke slik vi tenker oss hjemme, men saaklart risbasert med noe sotlig bonnefyll eller kjottfyll, eller med sukker paa. Nam. Dernest er det alltid en kone som selger "risror" - en slags hul bambuslignene stamme som er stappet med sticky rice kokt i kokosmelk og duttet med kokosmasse i endene. Noen ganger er risen rod og iblandet bonner. Nam. Sticky rice er som poteter hjemme i Laos. De spiser det til alle maaltider, og har en gummiaktig konsistens og spises saaklart med fingrene. We love it, og kjoper poser med til lunsj. Og bananer, helst de litt butte. Koster ikkeno, og vi har energi hele dagen

Tilbake til syklinga. Fra Phonsavanh tok vi inn en vei til en liten landsby 3 km lenger inne langs en liten jordvei: Ban Nasala. Vi hadde hort at landsbyen skulle vaere bygget opp av mye krigsskrap og vi var nysgjerrige. Vi folte det vel egentlig litt som aa gaa rundt i zoologisk hage, og var raskt ute igjen, men jo, det var mye bombehylstre brukt som stylter til husene deres eller som delt i to paa langs som gronnsaksbed hoyt hevet over sultne griser og honer. Grisene der hadde forovrig faatt spent en trekantet treramme rundt halsen av uforstaaelige grunner. De gikk konstant og snublet i den og var bare til bry.


Flott blomsterkasse.


Om ein ikkje har gjerdestolpar saa brukar ein det ein finn.

Vi visste at vi hadde lange og bratte dager foran oss saa vi begynte aa staa opp kl 5. Bratt ble det, enten opp eller ned, aldri flatt, og vi trillet like mye som vi syklet. Taaka hang tungt i hoyden og gjorde det kaldt og vaatt, og stort sett var det jungel med en og annen landsby. Likevel var det nesten alltid folk langs veien baerende paa ved eller gevaer eller gjetende paa noen kuer, med disse var H'mong saa det var lite sabaydee. Mer njaadjaang eller noe saannt som vi tror er hei.


Over taakefjella

Plutselig saa vi et stort hull i autovernet og etter svingen en lastebil paa tvers fortoyd i et tre paa andre siden av veien og masse glanende folk. Vi tittet utfor stupet vi ogsaa og oppdaget en stor krollete lastebil 50 meter nede paa vei til aa bli tauet opp... Tor ikke tenke paa hvordan det gikk med sjaaforen, men lastebilen kom opp like for det saa ut som den andre lastebilen skulle tippe utfor ogsaa. Safety first...


Laotisk bergingsbil

Et sted saa vi noen som drev aa stoppet ut et lite kattelignende dyr med leopardmonster - navnet er glemt, vi saa det senere paa en truet dyrearter i Laos-plakat. Trist, men de lokale er sansynligvis uvitende...


Hoeydeprofil fra Muang Kham til Nam Noen.

Fra Nam Noen fik vi hore at det skulle finnes et gjestehus ca 40 km frem i provins/distrikt(?)-hovedstaden Houa Muang. Den byen fant vi aldri og vi har vel funnet ut etterpaa at den laa et stykke tilbaketrukket fra veien.

Veien var svinbratt hele strekningen, og bakkene tok aldri slutt. Smaa landsbyer laa likevel klistret oppe i fjellsidene, gjerne paa en smal egg.


Liten landsby langs vegen, daarlig med gjestehus.

Hvertfall - det fantes ingen steder aa bo, og det ble morkt saa vi maatte sove i bushen. Det var heller ikke helt lett siden bakken enten enten gikk opp eller ned, og vi ikke hadde lyst til aa stappe teltplugger i en potensielt UXO-befestet jord. Det ble aa rulle ut matta med teltduken over seg for en ufyselig kald og vaat natt paa 1400 meters hoyde. Tempen var 12 grader og taaka gjorde det bare vaatt og iglete. Aesj, de krypene gir virkelig aldri opp, saa maalrettede og sultne. Vi hadde for mange klaer paa til at de fant varm hud, men de dreit seg stadig ut paa stearinlyset. MOaHaHAHA! Vi var rimelig redde hele natta og tenkte paa alt fra tigre til rebeller.


Camping i Laos.

Om morgenen kom vi forbi en vevelandsby der vi saa hele prosessen fra farging av garn til oppsetting av vevene og opprulling av garn paa snellene. Mange hadde farget garnet i to farger og vevde i monster ut fra det. Snellelyden hang over hele landsbyen, og smaagrisene sto tett rundt baalbottene og varmet seg i morgenkulda. Vi fikk tak i khao niaow - stikcy rice som vi gomlet. Ja, Staale er blitt veldig tynn.

Veien var bare fjell, fjell og atter fjell og vi var rimelig glade for aa komme frem til Xam Nua. Utsikten var dog formidabel, og verdt alt slitet alene.





Kommentarer/comments:



Warning: Division by zero in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/functions.inc.php on line 469
:: Navn/name
:: Mail / Url
Kommentar/comment:

| Glem meg/forget me
Content Management Powered by CuteNews