Startside Reiseblogg Overskrifter Arkiv Om oss / kontakt Bakgrunn Ruteplan/kart Forberedelser Statistikk MinSykkelErLastetMed Linker Erfaringer Takk til in English Tine på tur

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/show_news.php on line 21

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 357
Viser full versjon av "Goodbye Laos, we love you!" 25 Dec 2006 av Elina

Goodbye Laos, we love you!

Dato:17.12

Vieng Xai - Na Meo (grense)
Km: 61,43

 

Laotisk frokost: sticky rice i pose.

 

Lokalbefolkninga synest ogsaa det er kaldt.

 

"Lokalbussen" ventar paa passasjerar.

 

Vaar venn kilometersteinen.

 

Idag syklet vi til grensebyen Na Meo, der vi hadde tentk aa overnatte. Det viste seg bare aa bestaa av straahytter og enkle trehytter som solgte det sedvanlige; kjeks, oppvaskmiddel og BeerLao.

 

Verdensmetropolen Na Meo paa Laotisk side.

 

I enden av veien fant vi en splitter ny grensestasjon som var helt tom og uten vei paa andre siden, vi skjonte ittno, men ut av skogen kom en lokal kar med armbrost travende. Han snakket overaskende bra engelsk og vi hadde en hyggelig prat om diverse. Vi lurte paa hvor gjesthuset var. Ikkeno gjestehus her, men, hvis vi ville kunne vi gjerne overnatte i huset hans sammen med familien. Et trivelig tilbud som vi vurderte, men ettersom klokka ikke viste mer enn lunsj og han paastod det var gjestehus i Na Meo paa vietnamesisk side bestemte vi oss for aa passere grensen en dag for planlagt.

 

Vi var ikke helt mentalt forberedt paa aa krysse over grensen allerede idag, vi har likt oss saa godt i Laos og kommer til aa savne det. En liten omstilling maatte til.

 

Forst var det tid for lunsj som ble det eneste tilgjengelige; pho (oh no, not again!). Dessuten hadde vi jo naa plutselig masse kip igjen for en mindre overnatting som vi provde aa bruke opp paa kjeks, vann og lignende. Mens vi satt der ringte telefonen til innehaverdama. Vi skjonte at noen spurte etter oss, og at hun svarte at de (vi) satt her og spiste pho. (?) Like etter kom mannen med armbrost vi motte i skogen, men naa i stram grenseuniform. Han bare lurte paa hvor vi vi ble av! Det viste seg aa vaere sjefen sjol!

 

Grensestasjonen besto av 4 enkle treskur uten dor og vinduer men inneholdende det en grensestasjon trenger; en svaer koffert med stempel. Sjefen sjol sto bare og overvaaket det hele mens vi forflyttet oss fra skur til skur gjennom immigrasjonskontoret, helsekarantenekontoret, tollkontoret, og... hva var det siste? husker ikke. Vi fikk alle de riktige stemplene, og det uten aa betale en kip eller dollar. Hm.. fordi vi var blitt bestiser med sjefen eller? Ikke vant med aa IKKE maatte betale noe paa en grensastasjon?? Sondag og utenfor "working hour" var det ogsaa. Hmm... Men veldig trivelig, den triveligste grensestasjonen vi har passert, og de hadde god tid til aa prate og ordne alle papirene og lage pertentlig pene stempel. De kjedet seg nok, ingen andre passerende i sikte. Vi er paa landet naa.

 

Etter noen hundre meter med ingenmannsland sto en stram vietnameser og sa stopp enda vi ikke hadde naadd frem til bommen. Grensestasjonen paa vietnmasisk side saa om mulig enda simplere ut, de hadde ikke en gang treskur, dette var bare bambushytter med straatak og skikkelig skjeive var de ogsaa. Rett opp bakken skimtet vi en nesten ferdig grensestasjon i vietnamesernes favorittmateriale; betong.

 

Same procedure: immigrasjon, customs og helsekarantene og tilbake til immigrasjonsskuret. Deretter var det tid for gjennomgang av bagasjen, for "sequrity" som de sa. De var visst ikke helt enige at vi hadde fort opp "accompanied baggage" som en, men rettet det til 5 selv om vi har 7 dersom du teller hvert kolli inkl. sykkelen for seg...

 

Karantenelegen var veldig nysgjerrig paa medisinposen vaar, men kunne ikke finne annet enn vanlige (og sikkert veldig kjedelige) ting. Deretter vi dro opp spennende kart, sykkeldekk de trodde var for motorsykkel, gps de trodde var mobiltelefon, boker paa vietnamesisk, og med ett var vi dus. De var mer interessert i aa se paa alt det rare (for dem) vi hadde i veskene vaare, enn virkelig aa undersoke om vi hadde noe ulovlig i veskene. Det ble nesten komisk etterhvert, og vi hadde i grunnen like stor moro av aa se reaksjonene deres over alt vi hadde med, som de hadde av aa "sjekke" bagasjen vaar. Igjen; de kjedet seg nok.

 

Karantenelegen var en trivelig fyr som bablet i vei og spurte og grov om alt mulig som overhodet ikke hadde noe med grensepasseringen aa gjore. Og om ikke vi ville bo hjemme i huset hans i natt? Voldsomt mange gjestfrie grensevakter da. Han hadde nettopp bygd et nytt tradisjonellt styltehus i enden av landsbyen, og hadde et ekstra rom der vi gjerne kunne bo veldig billig. En bitteliten alarmklokke begynte aa kime, bo hjemme hos en av grensevaktene?? Tja, hvorfor ikke? Heller styltehus enn muggent betong gjestehus.

 

Gjenom den lille byen ble vi overaskende mott med massevis av hello og vinking, det var et godt forstemote med Vietnam naar vi ikke var helt klare for aa skifte land enda. Folk virket oppriktig vennlige, og ikke helt ulik laoterne.

 

Vi troppet opp paa trammen der karantenelegen bodde sammen med gamlefar og gamlemor som hadde helt svarte tenner av betelnottygging som hun fremdeles tygget. Gamlefar laget middag til oss alle, tradisjonell vietnamesisk mat og ris, og saaklart en skvett laolao - det kruttsterke laotiske brennevinet. Vi er ikke lenger fra grensen enn det.

 

Om kvelden kledde karantenelegen, forovrig ved navn Kin (eller noe lignendeklingende) seg om fra stram grenseuniform til treningsdress og kledde samtidig av seg minst 15 aar. Plutselig saa han mye yngre ut og dro ut for aa spille volleyball. Gamlefar varmet badevann i termoser.





Kommentarer/comments:



Warning: Division by zero in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/functions.inc.php on line 469
:: Navn/name
:: Mail / Url
Kommentar/comment:

| Glem meg/forget me
Content Management Powered by CuteNews