Startside Reiseblogg Overskrifter Arkiv Om oss / kontakt Bakgrunn Ruteplan/kart Forberedelser Statistikk MinSykkelErLastetMed Linker Erfaringer Takk til in English Tine på tur
Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/web/wno139522/cutenews/show_news.php on line 21 Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/web/wno139522/cutenews/show_news.php on line 41 Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54 Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54 Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54 Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54 Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54 Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54 Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/shows.inc.php on line 357 Viser full versjon av "Fantastiske Gobi" 29 Apr 2007 av Elina

Fantastiske Gobi

16.04.07 - 28.04.07
Erlian (Kina) - camp 1-12 - Ulaan Baator (Mongolia)
Km: Totalt 720
Passerte 10000 km

Vi la ut fra Erlian mandag morgen med blytunge sykler. Alle hjul hadde fine, nye dekk for anledningen, og vi hadde kjopt inn kilosvis med gronnsaker, ris, havregryn og annen mat (og snop!) slik at vi skulle klare oss noen dager uten sivilisasjonen. Paa toppen drasset vi rundt 26 liter vann tilsammen! Syklene ble helt vinglete under all vekten, men vi vendte oss raskt til det.

Grensepasseringer er det alltid mye morsomt aa berette fra, og grensen mellom Erlian og Zamyn Uud er intet unntak. Det viste seg at det IKKE var mulig aa passere paa sykkel slik vi haapte paa. -Fordi dere kan bli skutt, var begrunnelsen. Hvorfor? -Hvis noen tror dere prover aa stikke av.... Fra hva? Det siste sporsmaalet spurte vi ikke, men tenkte hoyt inne i oss, og godtok forklaringen uten videre. Bevaepnede vakter gir ikke inntrykk av mye rom for forhandlinger... Aesj, det siste vi hadde lyst til var aa hive syklene inn i en stappfull bil med fare for skader og bagasje som forsvinner.

Men, vakta var grei og fant en mongol som skulle over grensa og skulle ta oss med gratis. -Saerlig, tenkte vi. "there's no such thing as a free lunch!" (Seinfeld), og da vi fikk se jeep'en hans kunne vi ikke fatte hvordan vi skulle faa med alt pikkpakket vaart for bilen var allerede stappende full av tre passasjerer, en av dem en eldre mann paa krykker, bagasjen deres, pluss mange, mange pappesker. Men er det en ting mongoler kan saa er det aa pakke bil, og paa merkelig vis ble det plass til to utlendinger til, syklene deres, hengern og alle veskene uten et mukk fra de andre passasjerene. Det var de vel vant til. Syklene laa paa taket (uten takgrind), hengern ble stroppet fast paa panseret, de store veskene gikk under setene, de smaa veskene under panseret sammen med motoren (!), vanndunkene satt Staale paa, og oppaa der satt jeg trykket opp i taket med posen med 3 kg bananer og sykkelhjelmer. Ved siden av satt de to andre likedan, og foran satt gamlingen med et lass bagasje paa fanget stakkar... Naar alle hadde satt seg inn, og all bagasjen var trykket inn, kunne vi ikke komme raskt nok over grensen for aa komme ut av den overfyllte bilen, satte sjaaforen seg til aa sove... Slik satt vi i kanskje en halvtime for plutselig vi fikk tegn til aa kjore, og krampa for lengst hadde tatt oss.


Det er alltid plass til litt til...

Gamlingen paa krykker viste seg aa ha et ess i ermet. Fordi han gikk paa krykker slapp han forbi den endelose lange koen i passkontrollen, og fordi han hadde med seg et folge i bilen (oss) slapp vi ogsaa forbi sammen med han! Vips, saa var vi gjennom paa et blunk, og velkomne i Mongolia. Staale slapp saavidt ut av Kina fordi han hverken lignet bildet med kort haar og 10 aar eldre, og fordi daglige scanninger av passet hans paa kinesiske hotell har fort til at plastsiden i passet hans har knekt tvers av... Som antatt skulle sjaaforen ha betalt likevel. Ingen overraskelse.

Zamyn Uud var ikke som grensebyen paa kinesisk side, men en liten landsby i forhold, og noen hundre meter bortenfor grensen sluttet asfalten og saa var det fritt frem. Vi hadde jo jernbanen aa navigere etter, og ellers fulgte vi sporene som var der fra for. Noen vei er det ikke tilrettelagt gjennom Gobi, man kjorer bare der det passer seg. Det var satt opp betongstolper for hver km, men "veien" fulgte ikke alltid dem. Noen ganger var det lettere aa sykle etter telefonstolpene, eller et helt annet sted. Kart hadde vi heller ikke vaert i stand til aa finne i Kina, men det trengtes i grunnen ikke heller (!) Vi brukte oversiktskartet vi hadde over Kina der Mongolia tilfeldigvis hadde sneket seg inn i maalestokk 1:8 mill og det holdt i massevis. Ellers var vi flinke til aa fortelle hvor vi skulle hver gang vi snakket med folk for paa den maaten aa faa bekreftet at vi var paa rett spor. Aa sporre en mongol om veien fant vi etterhvert ut var komplett umulig. De bare mumlet et eller annet og veivet med armen i en eller annen retning. Vi laerte at du kan sporre om retningen, men IKKE om veien. Det er da heller ikke nodvendig aa sporre om veien, dit du skal er en eller annen retning, og hvordan du kommer dit er jo helt opp til deg. Og vi bommet aldri. Det var bare aa sykle i den retningen og saa fant du noen hjulspor aa folge etterhvert, og saa kom vi frem! Veldig enkelt. Ellers var det jo en trygghet aa ha med GPSen selv om kartet paa den var rimelig utdatert, et kompass, og den koselige jernbanen med somletog som navigasjonshjelpemiddel. Togene tutet til oss naar vi var naerme nok, og ble et koselig fast folge etterhvert. Jernbanen gjennom Mongolia er mye brukt, det gikk bottevis med godstog. Mange med tommer fra frodigere plasser, og varer begge veier fra Kina eller Russland.


I det enormet landskapet blir ogsaa toget lite. Toget kler landskapet, eller kanskje det er landskapet som kler toget?


Hva fyrer de med?


Den transmongolske jernbanen.


Mens vi venter paa tur for aa faa vann.


Vi tror det er dette som heter ovoo, en hellig varde med blaa silkeskjerf.


Sykle, sykle.

Vi var jo klar over at vi skulle komme til aa faa motvind paa vaar vei nordover, men at vi skulle slite saa mye med den var vi ikke helt forberedt paa. Gobi herjes av heftige vaarstormer og vindretningen naa paa vaaren er (desverre) fra nordvest.  Allerede fra dag 1, strevet vi med aa holde syklene i gang i forste gir, og ofte maatte vi rett og slett trille syklene i beinhard motvind. Snitthastigheter over en hel dag paa mellom 5 og 7 km/t sier vel sitt... For aa kompensere for korte dagsdistanser begynte vi aa tyne dagslyset med lange lange dager, der det meste dreide seg om aa sykle, spise og sove. Repeter. 14 dagers visumet vaart pustet oss i nakken, og vi visste at vi maatte naa Ulaan Baator innen 2 mandager. Pga. vinden og sanden var det naert sagt umulig aa fyre opp primusen for lunsj, og i begynnelsen fantes ikke brod, saa det ble til at vi tygget i oss torre nudler og kjeks til lunsj med ryggen mot vinden.


Hard motvind, harde motbakker.


Leirplass (mng_camp2).


Hvilken vei skal vi velge?

Nesten med en gang (naer Ulan Uul) ble vi overrasket av en heseblesede sandstorm. Vi saa den komme mens vi enda var innom Ulan Uul for aa bunkre vann og sjokolade, men hadde enda ikke laert orkenen godt nok aa kjenne til at vi skjonte at noe stort var i gjaere, saa vi syklet videre... Det blaste opp mer og mer og sanden virvlet rundt oss. Det er merkelig hvordan noen stormer er fri for sand mens andre er full av det, og denne var definitivt sistnevnte. Sanden som blaaste forbi ladet opp syklene med statisk elektrisitet saa vi fikk smaa stot fra dem. Tilslutt la vi ned syklene og satte vi oss ned med ryggen i mot og haapte vinden skulle gi seg, men det gjorde den altsaa ikke. Aldri har det vaert saa komplisert aa sette opp et telt, for alt flagret og ville ikke annet enn aa stikke av. En av oss maatte konstant sitte paa teltet mens den andre jobbet med aa sette det opp. Vi hadde paa oss de toffe sandstormbrillene vi kjopte i Erlian, men de var baade utette og hadde ekle brytninger i glasset saa totalt ubrukelige. Hva forventer man til 2 yuan da? Oynene sved av all sanden, og buffen (halsen) gjorde nytten som stovmaske. Paa merkelig vis kom teltet opp og for forste gang var vi veldig glade for aa ha et telt med stormmatter og ekstra mange bardunfester. Problemet var bare at halvparten av pluggene laa igen i Norge, en av dem stakk ogsaa av i vinden... Vi naermest grov ned teltet halvt i sanden og fikk lempet inn alle tingene. Forteltet fungerte naermest som en stovsugerpose der myggnettingen i ventilen filtrerte slik at bare stovpartiklene fosset inn og dekte alt som laa der. Vi forsokte etter alle kunstens regler aa holde innerteltet fritt for sand, men etter aa ha beveget oss litt der inne og foldene i klaerne brettet seg ut hadde vi snart anlagt en medium sandstrand der inne. Sanden og vinden rosket i teltet i flere timer og vi var rimelig bekymret for om det skulle holde ut spetakkelet, men det gjorde det heldigvis. Hva skulle vi gjort dersom det revnet eller floy sin vei? Vi oppdaget sand paa de utroligste steder, og tenkte paa aa lage en liste for alle de morsomme stedene hvor vi fant sand, men fant ut at det ville vaere langt enklere aa lage en liste over steder der det ikke var sand. Men faktisk kan vi knapt komme paa et eneste sted der det ikke kom sand, saa innfallet fallt i fisk. Av erfaring ble reservekameraet holdt rimelig fritt for sand, mens navlen var full av det. Nesen var plugget igjen med stov (og da mener jeg helt tett, gjormebuser som maatte graves ut...), og rode oyne hadde stovrenner som maatte torkes ut, og svei godt.


Sandstorm i anmarsj.


Etter stormen.

Etterhvert forsvant sanden og vinden loyet litt. Vi vaaget oss ut og oppdaget en ny verden. Tidligere "klaget" vi litt paa at teltet vaart hadde feil farge. Gronnt duger jo ikke i orkenen, men naa kunne vi bare konstatere at det hadde rettet seg mot det bedre. Teltet saa 20 aar eldre ut, og saa helt slitt ut, noe det sikkert ogsaa er blitt... Syklene som for var solvblanke var blitt helt matte, all plasten ogsaa, og alt var rent og pent. Vet ikke om vi skal anbefale sandblaasing som rengjoringsmetode, men fungerte, det gjorde det.

For en opplevelse! Selv om det var lite goy naar det sto paa husker vi det bare som en en artig opplevelse. Det tok jo helt av! Og det beste er at man kan vaere saa uavhengig, selv midt i Gobi. At man bare kan sette opp teltet og saa er det ok likevel. Frihet i et notteskall. Vi syns hvertfall at det var litt urettferdig at det blaaste saa hardt om dagen og stort sett var stille om natta. En stund vurderte vi aa sykle utover natta for aa utnytte vindstillheten, men naar kvelden kom var vi saa alt for slitne og lyktene vaare var ikke gode nok for det humpete underlaget saa det ble aldri noe alternativ.


Den syngende traad.


Kaldt om natta.


Juhu, en kamel!


Hummer i sitt rette element, og litt stoev.

Vi ble ikke passert av mange biler i lopet av dagene, fra et par om dagen til kanskje 20. Vi liker de mongolske lastebilsjaaforene mye bedre enn de kinesiske, ingen surmul-tuting, og nesten alle stoppet for aa sporre om vi ville sitte paa eller gi oss vann, eller bare for aa prate. Det var jo fristende aa faa haik i all vinden, men vi motsto - det ville jo vaere juks! Vannet derimot tok vi gladelig imot! Av andre fikk vi ogsaa polse, mer vann, kaker og brod. Jo, vi liker mongolene, veldig vennlige, gavmilde, nysgjerrige og pratesjuke, men ogsaa veldig lavmaelte og nesten mumlende. Det var en stor overgang fra Kina der alle skravler og skravler, men det er jo bare en annen maate aa vaere paa. Vi liker dem begge.


En glad syklist.


Naa ogsaa med mongolsk registreringsskilt.


Paa veg ut av Choir. Typisk mongolsk ger-forstadsgate.


Det er alltid plass til litt til...

Morgenen etter sandstormen hadde det lagt seg "fonner" med sand over alt. Sand oppforer seg i grunnen mye som sno, saann bortsett fra at den ikke smelter om vaaren. Kanskje derfor det er ekstra kjipt naar det hoper seg opp fonner mellom husene i Sainshand. Da er du nodt til aa flytte den dersom du da ikke vil ha sanddyner i hagen. Resultatet for oss var at det ble mye dytting og banning over dynene. Tungt. Vi oppdaget helt nye sykkelmuskler som vi ikke ante var sykkelmuskler. Armer, ryggmuskler, ja, vi ble slitne i muskler vi ikke ante at engang fantes. Sikkert halvparten av kreftene vi brukte paa aa traakke pedalene rundt gikk til aa flytte sand under hjulene.

Midt ute i odeste Gobi kom vi over noe saa overraskende som en annen syklist! Tyske Matthias satte seg paa sykkelen for 5 aar siden, og var naa paa vei hjem. Like overrasket som oss var han et eneste stort smil midt der ute i odemarken. Litt av en humorbooster for slitne syklister i motvinden.


Moete med Matthias, tysk humoerspreder.


Hvor er kamelen???


Typisk "vei".

Saindshand var forovrig et snodig sted, og de hadde noe saa eksklusivt som asfalt i sentrum. Uvant. Rundt "byen" laa ger-forsteder bak hoye gjerder. (En ger er de runde teltene mange mongoler bor i). Vi hadde store forventninger om en natt under tak og en dusj etter 6 dager, men siden ingen av de tre overnattingsstedene kunne tilby vann i springen ble det gratis overnatting i telt fremfor svindyre 100 kr natta for et nedslitt rom uten vann. Dusj saa vi forovrig ikke for Ulaan Baator, hele 13 dager etter forrige dusj!! Skitne? Ja, det kan jeg love. Forst etter dusj nr. 2 folte vi oss rene.


Sainshand.


Boligomraade i Sainshand.


Naadeloes oerken.

Nordover endret landskapet seg fra ren orken og maanelandskap til mer steppelandskap med noe mer gress og flatere vidder uten fjell. Vi saa mange sirklende rovfugler (orner og falker) paa jakt etter en godbit; hamsterne (som vi kaller dem) Pikaer heter de paa aarntli' som pilte til og fra hull i bakken. Mot Ulaan Baator var de saa tett at vi trodde vi hadde hamstre i hjulene evt. at det var noe som subbet for det pep hoyfrekvent slik bare sykkelsubbing og pikaer kan.

Butikkene vi har vaert innom i landsbyene paa veien (Ulan Uul, Orgon, Saindshand og Choir) minner mye om landhandler fra tidligere tider med varer bak disk, og minimalt vareutvalg. Men det lille de har er som regel bra. Mye pussige importvarer som kinesiske batterier, russisk sjokolade, tyrkisk vingummi og tysk og ukrainsk kjeks. Gronnsaker og andre ferskvarer er stort sett fravaerende, eller av svaert daarlig kvalitet. Vi fant groende lok, knytbare gulrotter og kaal som var skrellet saa mange lag av at det bare var en liten skrukkete klump igjen. I Choir dukket det opp ferskt brod, og det ble levert pr. kamel mens vi sto utenfor og lurte paa hvordan vi skulle faa med oss all maten vi nettopp hadde handlet.


Broedkamel i Choir.


Sain bainuu!

Rett for Choir dukket ogsaa asfalten opp. O'glede! Dette var uvant og vi suste avgaarde og banket inn doble dagsetapper paa et blunk. Dette er begynnelsen (slutten?) paa den transmongolske higwayen som enda kommer til aa ta mange mange aar aa fullfore helt til Zamyn Uud.


Yess!!!!! Asfalt, endelig.


Spaceman.

Siste dagen inn mot Ulaan Baator vaaknet vi opp til hard hard motvind, og vi trodde nok aldri at vi skulle klare aa sykle helt inn da det ogsaa dukket opp svaere fjell. Flotte fjell, med gress og massevis av beitende hester, sauer, geiter og kuer. Hestene i Mongolia maa vaere de lykkeligeste hestene i verden, der de fritt kan lope rundt i flokker slik hester skal. Saann bortsett fra vintre med temperaturer ned til -40, Da er det kanskje ikke saa goy aa vaere hest.

Hvertfall kom vi frem til Ulaan Baator saa slitne som vi ikke har vaert for paa turen. Ufaattelig godt aa vaere innomhus og slippe den forbaska vinden hele tiden. Rommet vi bor paa er i grunnen ikke storre enn teltet vaart, men litt hoyere under taket og har finesser som kjoleskap og TV, det mangler teltet vaart.


Slagghaug evt uttaksmasse.


Skypumpe med sand.


Gravplass i fjellene et stykke foer Ulaan Baator.


Glade hester overalt.


Mu.


Endelig nedoverbakke fra 1750 m.o.h.


Hyggelig hestedame som dukket opp fra intet.

Til tross for at dette har vaert ufattelige slitsomme 14 dager ser vi paa dette som en helt unik opplevelse, ett av sykkelturens hoydepunkter. Det er ikke mye der ute i Gobi, men likevel helt fantastisk. Det er vanskelig aa beskrive det ode og mektige landskapet, det maa nesten bare oppleves. Til tider minte det konturlose landskapet oss om vinterviddene hjemme, og det var svaert spesielt aa staa i orkenen og alt du saa i alle retninger var de ode viddene og den enorme himmelen som veldig ofte var gnistrende blaa. Stjernehimmelen i den kalde natta var ogsaa helt spesiell, med tusenvis av blanke stjerner, og Karlsvogna opp-ned.

Gobi kan anbefales paa det varmeste, og gjerne paa sykkel. Men kanskje med et lenger visum og paa en annen tid av aaret.

Sain bainuu, hilsen fra UB!


Framme naa, slitne naa, skitne naa, dusje naa, sove naa, fornoeyde naa.





Kommentarer/comments:


Warning: Division by zero in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/functions.inc.php on line 469 Warning: Division by zero in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/functions.inc.php on line 469 Warning: Division by zero in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/functions.inc.php on line 469 Warning: Division by zero in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/functions.inc.php on line 469 Warning: Division by zero in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/functions.inc.php on line 469 Warning: Division by zero in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/functions.inc.php on line 469 Warning: Division by zero in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/functions.inc.php on line 469 Warning: Division by zero in /var/www/web/wno139522/cutenews/inc/functions.inc.php on line 469
:: Navn/name
:: Mail / Url
Kommentar/comment:

| Glem meg/forget me
Content Management Powered by CuteNews