Start page Travel blog Headlines Archive About us / contact Background Rout/maps Statistics Bike loads Links Experiences Thanks to Paa norsk

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/show_news.php on line 21

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/show_news.php on line 41

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54
26 Dec 2006 av/by Ståle - Vietnam

Kinesisk ambasade

Dato: 22.12.06
Stad: Hanoi
Km: 0

Naa var det paa tide aa faa ordna kinesisk visum. Ambasadar er som regel litt rare, saa me stod opp tidleg og begav oss ut til den kinesiske ambasaden for aa ordne visum. Naar me kom fram viste det seg at den hadde vore oppe eit par timar alt, saa saa veldig tidlege var me jo ikkje akkurat. Den stengte jo saaklart tidleg ogsaa. Me fekk utlevert skjema av ei vakt i porten, men naar me hadde fylt dei ut og funne fram bilder saa fekk me ikkje lov aa inn fordi bilda var i feil stoerrelse, dei MAATTE vere i 4x6 cm, ikkje snakk om noko anna sjoelv om bildefeltet paa soeknadskjemaet var masse mindre. Saa daa maatte me ut og springe paa jakt etter ein fotograf. Maatte jo rekke det foer ambasaden stengte igjen. Fant heldigvis ei fotosjappe der me fekk tatt nokre flotte passfoto. Det var ogsaa veldig strenge reglar for aassen ein skulle vere kledd og oppfoere seg inne paa ambasadeomraadet. Bare ein fekk gaa inn om gongen, ein skulle vere fint kledd, ikkje ha med fotoapparat eller mobil og ikkje ha paa solbriller. Tre maanadars visum som me soekte om kunne me ikkje faa, saa det ser ut til aa bli eit eitt maanaders visum og tur til Hong Kong for aa fikse nytt kinavisum. Ambasadar altsaa.

Saa var det paa tide med litt juleshopping. Me har funne ut at me treng litt varme klede til Kina, saa me var rundtomkring og kikka. Var i ein liten klesbutikk i Hanoi Tower som har masse b-varer til gode prisar, men fant ikkje det me var ute etter, men dei hadde skibukser og snowboardjakker.

Paa kvelden blei det tid for litt julestemning. Etter middagen reiste me til Goethe instituttet der det var open konsert med tyske julesangar. Dei hadde flydd inn ei tysk dirigentdame fraa Frankfurt for aa holde konserten. Fekk litt julestemning av dei kjente melodiane, men saaklart litt spesielt med vietnamesisk kor og sikkert 20 varmegrader. Bakerst i kroken stod tre nordmenn og sang iveg paa "en bussjaafoer, en bussjaafoer" til til den tyske julesangen "O'Tannenbaum" sidan me ikkje heilt huskar dei tyske tekstane fraa tysken paa videregaaande.



<> 0 kommentarer/comments


26 Dec 2006 av/by Ståle - Vietnam

Det var ikkje saa flatt i Veitnam alikevel jo

Dato: 18.-21.12.06
Strekning: Na Meo - Dong Tam - Hang Tram - Quan Son - Hanoi
Km: 93,23 + 85,81 + 61,68 + 78,79

Me trudde det skulle vere flatt i Vietnam. Med utgangspunkt i kartet tolka me oss fram til at me skulle ned ein elvedal fraa grensa til Laos og ut mot det vietnamesiske flatlandet, men neida. Her var det bakkete akkurat som i Laos. Ein del smaa landsbyar og ivrige Heeeeellooooooo. Det store i dette fjellomraadet var aa ta ut bambus fraa skogen, kutte det i korte bitar, bunte dei sammen og sende dei med lastebil. Me lurte faelt paa kva desse skulle brukast til. (Fant det ut eit par dagar seinare inn mot Hanoi, kjem tilbake til det.)


Buntar med korte bambusstubbar, kva skal dei bruke dei til???

Bambuslastebilen blei saa tunglasta at det bare var saavidt den klarte aa pese seg opp bakkane. Bakkane blei etterkvart mange og me begynte aa forstaa at me ikkje ville komme fram til maalet for dagen, men heldigvis litt foer det blei moerkt dukka det opp eit gjestehus i ein liten landsby, puh.


Naa begynner det aa ligne paa Vietnam.


Vasshjul som blir brukt til aa pumpe opp vatn til rismarkene.

Neste dag begynte det aa ligne paa vietnam. Landskapet blei flatare og risterasser hoppa fram. Og saa var det masse folk, og tuting saaklart. Lastebilane og bussane her er ganske ekle. Hello ropinga har endra seg litt ogsaa, og begynte aa bli slitsomt med haanlig latter som etterslep. Foelte oss litt som apekattar i bur i dyrehagen som folk lo av fordi me var saa rare. I Cham Tuy stoppe me for lunsj, og fekk usansynlige mengder med mat og me gloemte jo aa spoerre aa masse det kosta paa forhaand. Det viste seg aa vere ei tabbe. Naar me skulle gaa skulle dama ha 200.000 dong (ca 40 kr) noko som er veldig masse pengar her og som iallefall var fire gonger saa masse som det normalt ville ha kosta. Ikkje soeren om me skulle betale det altsaa. Ei lokal dame som var det forstod kva som skjedde og var paa vort parti og virka som om ho sa til lunsjdama at det var ein urimelig pris. Me syntest me hadde betalt meir enn nok aa ville bare gaa naa, men lunsjdama holdt oss igjen. Saa fekk me ho til aa begynne aa skrive opp kva som kosta kva og daa var det plutselig oel for 46000 der, og det hadde me jo ikkje hatt. Sjoelv om ho daa hadde gjort ein kjempestor feil var ho like paastaaelig og ville ha pengane sine. Til slutt gav me ho litt meir for aa bli ferdig aa komme oss vekk. Var sure resten av dagen paa grunn av denne opplevinga. Det er alltid nokon som ikkje kan oppfoere seg. Me fekk litt vel nok av Vietnam denne dagen.

Naa hadde me komme ut til krysset til Ho Chi Minh Highwayen. Denne vegen var ikkje heilt ferdig enda, saa det var veldig lite trafikk paa den breie vegen. Langs store delar av vegen satt det folk og kutta opp ei rotfrukt som dei toerka paa vegen (saaklart). Nokre stader moette me paa bruer og diker som ikkje var heilt ferdige, daa maatte me sykle forbi paa smale og stoevete vegar. Dei bygger vegar paa ein rar maate her, ein bit her, ingenting i mellom, saa ein ny fin bit osv, men det blir nok ein bra veg naar den er ferdig.


Maa jo bruke denne flotte vegen til noko.


Nye killometersteinar maa ein ogsaa male.


Oi, her var det slutt paa vegen....


Kom heldigvis forbi paa ein stoevete veg.

Neste dag blei ein kort dag vidare paa HCM Highwayen. Maalet for dagen var ein ganske stor by som ogsaa skulle vere distriktshovedstad og sikkert ha gjestehus eller hotell. Naar me kom fram fant me ikkje noko gjestehus/hotel og maatte spoerre rundt. Fekk vite at me maatte 5 km tilbake for aa finne gjestehus  irriterande. Denne byen ligg ganske naerme "parfymepagodaen" som er ein stor turistatraksjun, mulig det er derfor det ikkje var hotell i byen. Me maatte bare bite i det sure sykkedekket og snu, turte ikkje aa fortsette vidare i tilfelle me ikkje fant noko foer det blei moerkt. Skummelt nok aa sykle blant tutande lastebilar naar det er lyst. Fant gjestehuset i Quan Son.


Stilig propagandaskilt langs vegen.

Siste etappe foer Hanoi! Endelig litt sivilsasjon og mat og internet og varmt vatn osv osv. Og saa gleda me oss ogsaa til aa feire jul med Kristine i Hanoi. Vegen vidare gjekk sammen med dei tutande lastebilane saaklart. Kom til eit kryss der rv 1 gaar rett opp til Hanoi, men den vegen er livsfarlig og braakete, saa me fant oss nokre fine smaavegar austover mot Den Roede Flod for aa foelge den mot Hanoi. Det blei littegrann lengre men saa utrulig masse triveligar paa diker med utsikt, og gjennom smaa landsbyar. Trafikken var ogsaa ganske rolig. Me kom gjennom ein landsby der ALLE holdt paa med aa lage og toerke roekelsespinnar. Her fekk me endelig oppklart bambusmysteriet vaart. Dei blir kutta opp i tynne pinnar og brukt til roekelse, saaklart.


saa det var det her bambusen blei brukt til.


Roekelse toerkar ein saaklart langs vegn.


Her blei bambusen avsloert.

Naar me kom inn til Hanoi var trafikken ganske saa voldsom paa den store infartsaara me havna paa. Eg var overbevist om at nokon kom til aa kjoere paa tilhengeren min, men det gjekk utruleg nok bra. Me hadde lunsj paa Mocca, mmmmm endelig litt vestlig mat igjen.


Paa svingete dikevegar inn mot Hanoi.


Toerking av nudlar langs vegen (saaklart).


Finn motorsykkelen.


Endelig: Hanoi!!

Etterpaa var me og henta noekkelen hos Kristine paa kontoret der ho jobbar og innom ein litt vestlig matbutikk for aa kjoepe inn litt skikkelig mat. (Dei har faktisk knekkebroed der.) Saa bar det heim til huset til Kristine og lage middag og slappe av. Det var herlig aa vere "heime" og ikkje bu paa gjestehus heile tida.



<> 0 kommentarer/comments


25 Dec 2006 av/by Elina - Laos

Goodbye Laos, we love you!

Dato:17.12

Vieng Xai - Na Meo (grense)
Km: 61,43

 

Laotisk frokost: sticky rice i pose.

 

Lokalbefolkninga synest ogsaa det er kaldt.

 

"Lokalbussen" ventar paa passasjerar.

 

Vaar venn kilometersteinen.

 

Idag syklet vi til grensebyen Na Meo, der vi hadde tentk aa overnatte. Det viste seg bare aa bestaa av straahytter og enkle trehytter som solgte det sedvanlige; kjeks, oppvaskmiddel og BeerLao.

 

Verdensmetropolen Na Meo paa Laotisk side.

 

I enden av veien fant vi en splitter ny grensestasjon som var helt tom og uten vei paa andre siden, vi skjonte ittno, men ut av skogen kom en lokal kar med armbrost travende. Han snakket overaskende bra engelsk og vi hadde en hyggelig prat om diverse. Vi lurte paa hvor gjesthuset var. Ikkeno gjestehus her, men, hvis vi ville kunne vi gjerne overnatte i huset hans sammen med familien. Et trivelig tilbud som vi vurderte, men ettersom klokka ikke viste mer enn lunsj og han paastod det var gjestehus i Na Meo paa vietnamesisk side bestemte vi oss for aa passere grensen en dag for planlagt.

 

Vi var ikke helt mentalt forberedt paa aa krysse over grensen allerede idag, vi har likt oss saa godt i Laos og kommer til aa savne det. En liten omstilling maatte til.

 

Forst var det tid for lunsj som ble det eneste tilgjengelige; pho (oh no, not again!). Dessuten hadde vi jo naa plutselig masse kip igjen for en mindre overnatting som vi provde aa bruke opp paa kjeks, vann og lignende. Mens vi satt der ringte telefonen til innehaverdama. Vi skjonte at noen spurte etter oss, og at hun svarte at de (vi) satt her og spiste pho. (?) Like etter kom mannen med armbrost vi motte i skogen, men naa i stram grenseuniform. Han bare lurte paa hvor vi vi ble av! Det viste seg aa vaere sjefen sjol!

 

Grensestasjonen besto av 4 enkle treskur uten dor og vinduer men inneholdende det en grensestasjon trenger; en svaer koffert med stempel. Sjefen sjol sto bare og overvaaket det hele mens vi forflyttet oss fra skur til skur gjennom immigrasjonskontoret, helsekarantenekontoret, tollkontoret, og... hva var det siste? husker ikke. Vi fikk alle de riktige stemplene, og det uten aa betale en kip eller dollar. Hm.. fordi vi var blitt bestiser med sjefen eller? Ikke vant med aa IKKE maatte betale noe paa en grensastasjon?? Sondag og utenfor "working hour" var det ogsaa. Hmm... Men veldig trivelig, den triveligste grensestasjonen vi har passert, og de hadde god tid til aa prate og ordne alle papirene og lage pertentlig pene stempel. De kjedet seg nok, ingen andre passerende i sikte. Vi er paa landet naa.

 

Etter noen hundre meter med ingenmannsland sto en stram vietnameser og sa stopp enda vi ikke hadde naadd frem til bommen. Grensestasjonen paa vietnmasisk side saa om mulig enda simplere ut, de hadde ikke en gang treskur, dette var bare bambushytter med straatak og skikkelig skjeive var de ogsaa. Rett opp bakken skimtet vi en nesten ferdig grensestasjon i vietnamesernes favorittmateriale; betong.

 

Same procedure: immigrasjon, customs og helsekarantene og tilbake til immigrasjonsskuret. Deretter var det tid for gjennomgang av bagasjen, for "sequrity" som de sa. De var visst ikke helt enige at vi hadde fort opp "accompanied baggage" som en, men rettet det til 5 selv om vi har 7 dersom du teller hvert kolli inkl. sykkelen for seg...

 

Karantenelegen var veldig nysgjerrig paa medisinposen vaar, men kunne ikke finne annet enn vanlige (og sikkert veldig kjedelige) ting. Deretter vi dro opp spennende kart, sykkeldekk de trodde var for motorsykkel, gps de trodde var mobiltelefon, boker paa vietnamesisk, og med ett var vi dus. De var mer interessert i aa se paa alt det rare (for dem) vi hadde i veskene vaare, enn virkelig aa undersoke om vi hadde noe ulovlig i veskene. Det ble nesten komisk etterhvert, og vi hadde i grunnen like stor moro av aa se reaksjonene deres over alt vi hadde med, som de hadde av aa "sjekke" bagasjen vaar. Igjen; de kjedet seg nok.

 

Karantenelegen var en trivelig fyr som bablet i vei og spurte og grov om alt mulig som overhodet ikke hadde noe med grensepasseringen aa gjore. Og om ikke vi ville bo hjemme i huset hans i natt? Voldsomt mange gjestfrie grensevakter da. Han hadde nettopp bygd et nytt tradisjonellt styltehus i enden av landsbyen, og hadde et ekstra rom der vi gjerne kunne bo veldig billig. En bitteliten alarmklokke begynte aa kime, bo hjemme hos en av grensevaktene?? Tja, hvorfor ikke? Heller styltehus enn muggent betong gjestehus.

 

Gjenom den lille byen ble vi overaskende mott med massevis av hello og vinking, det var et godt forstemote med Vietnam naar vi ikke var helt klare for aa skifte land enda. Folk virket oppriktig vennlige, og ikke helt ulik laoterne.

 

Vi troppet opp paa trammen der karantenelegen bodde sammen med gamlefar og gamlemor som hadde helt svarte tenner av betelnottygging som hun fremdeles tygget. Gamlefar laget middag til oss alle, tradisjonell vietnamesisk mat og ris, og saaklart en skvett laolao - det kruttsterke laotiske brennevinet. Vi er ikke lenger fra grensen enn det.

 

Om kvelden kledde karantenelegen, forovrig ved navn Kin (eller noe lignendeklingende) seg om fra stram grenseuniform til treningsdress og kledde samtidig av seg minst 15 aar. Plutselig saa han mye yngre ut og dro ut for aa spille volleyball. Gamlefar varmet badevann i termoser.



<> 0 kommentarer/comments


25 Dec 2006 av/by Elina - Laos

Paa pomeloslang i presidentens hage

Dato: 16.12
Xam Nua - Vieng Xai
Km: 29,36

En kort og rimelig flat etappe til Vieng Xai (puh) Da fikk vi ogsaa tid til aa besoke noen interessante grotter. Grotter pleier ikke aa imponere oss (a la har du sett en har du sett dem alle..), men disse var noe ganske annet. Det var ikke naturens verk som var attraksjonen her med det menneskeskapte som var puttet inn i dem.


Mmmmmmm, risroer.


I Laos grillar ein egg paa pinne.

For aa gjore en lang og kronglete historie kort saa oppholdt revolusjonsgjengen (Pathet Lao) seg i disse grottene paa 70-tallet under den 2. Indokinakrigen. Her gjemte de seg unna amerikanerenes bomberegn i ufremkommelig og vill natur. Hver av partitoppene hadde sin egen grotte som var enkelt innredet som et vanlig hus med soverom, kjokken, moterom, bibliotek, og kanskje litt mer uvanlig; bomberom. Utenfor bygget de seg er finere hus for roligere perioder som den dag i dag var pent vedlikeholdt med hager, tennisbaner, og paviljonger.

Inntil slutten av 90-aara har grottene vaert hemmelige og "ikke-eksisterende", men er naa omsider aapnet for turisme. Vi var griseheldige og kom 5 min. for en "english tour" skulle starte med to deltagere; oss. Ellers maatte vi ha betalt en dyr ekstraavgift for aa se stedet utenom turtid.

Vi trasket rundt fra grotte til grotte med en guide som ikke snakket spesielt godt engelsk, men nok til aa forklare alt som likevel sto paa skiltene i de ulike rommene. Presidentens grotte var den fineste med en stor flott hage der han hadde bygget seg svommebasseng i et amerikansk bomekrater. Hagen var ogsaa beplantet med store pomelotraer som tydeligvis hadde sesong akkurat naa. Vi fikk tak i en og skrelte. Vannvittig sur, men god paa en vond maate ogsaa.

Etter 3 grotter syns vi vi hadde sett nok, det ble mye det samme, soverom, kjokken osv. om igjen, og siden guiden ikke kunne fortelle stort saa vi avsluttet der.


Enkle kaar inne i grottene.


Opp mot grotta til presidenten.


Presidenten sitt hus.


Det er kaldt i Laos. Husk lue og ullundertoey.

Gjestehuset vaart sto paa stylter ute i en stor fiskedam. Det var grisekaldt baade inne og ute, saa vi er blitt glad i lua og stillongsen. Alt stengt kl 7 - morkt.



<> 0 kommentarer/comments


25 Dec 2006 av/by Elina - Laos

Hviledag i Xam Nua

Dato: 15.12
Km: 0 (130 km paa motorsykkel)

Idag fikk syklene staa i fred, og ble byttet ut til fordel for en sykkel med motor. Latskap? ja, litt. Vi skjemmer oss. Men vi orket rett og slett ikke sykle opp de samme bakkene vi kom ned igaar, og vi ville saa gjerne se den laotiske varianten av Stonhenge.


Paa markedet i Xam Nua.


Masse flotte stoff som blir brukt til tradisjonelle, laotiske skjoert.

Vi fant en turistinformasjon som faktisk var saerdeles hjelpsomme og serviceinnstillte, de delte av masse informasjon som var nyttig for oss. Som for eksempel at det skulle vaere gjestehus ved grensen, hvor bratt det var fremover, skrev ned Hin Tang paa laotisk slik at vi kunne sporre etter veien, og foreslo aa leie en motorsykkel som ville vaere en billigere losning enn aa vente paa passerende songathaewer (pick up eller lastebil med seter paa planet). Rett over veien var en "chinese shop" som leide ut en "verry good coppy" av en Honda Wave. Yes please.

Den trakk saa vidt opp bakkene med to feite falanger paa, og vi maatte hvile motoren og bremsene innimellom, men vi kom frem. Hin Tang lignet ikke paa Stonehenge syntes vi, selv om vi aldri har vaert der. 2 meter hoye steinplater var reist opp i vaeret paa en fjellrygg, en 5-6 stykker etter hverandre, og paa bakken laa noen enorme steinskiver. Noen steder var det ogsaa svaere huller i bakken som i tidligere tider hadde vaert dekket av slike steinplater. En enkel plansje kunne fortelle at utgravinger paa 30-tallet hadde avdekket at dette sansynligvis var gravmonumenter, og hullene var gravkamre der det ble funnet beinrester og smaating gravlagt med den dode. De fleste kamrene var aapnet og rovet for verdisaker for lengst. Som krukkeslettene var ogsaa dette omraadet preget av mystikk og ubesvarte sporsmaal. Man vet svaert lite om menneskene som har reist steinene, og det fullstendige formaalet. Er det bare en gravplass, eller hadde steinene og platene noen rituell betydning? Hva med menneskene som er gravlagt? Hadde de noen spesiell betydning i et ukjent samfunn? Osv. Det var artig aa se dette lille stedet, sansynligvis som de eneste besokende den dagen (uka?), men ogsaa litt irriterende... Det stiller saa mange sporsmaal som man gjerne skulle hatt svar paa. Vi faar gjore et sok paa nettet.


Store steinheller som blei brukt til aa legge oppaa gravene.


Ingen veit heilt kvifor desse steinane er her, eller kven som satte dei her.


Paa motorsykkeltur med sykkelhjelm.

Paa vei hjem var vi litt lei av aa kjore motorsykkel. Vi hadde mer vondt i rumpa av aa sitte paa den enn av vaare egne harde skinnseter.

Vi oppdaget et skilt med "hot spring" inn her saa vi tok bryet. Det var ikke fler engelske skilt saa vi gjettet at det lille laotiske pappskiltet betydde varm kilde, parker her, og trasket paa dikene over noen rismarker til et lite betonghus bygget med bistandsmidler. Her hadde lokalbefolkningen felles badehus og utenfor var et lite rundt betongbasseng med deilig varmt vann. Vi varmet de iskalde fingrene vaare i bassenget og svor over badetoyet som laa paa gjestehuset. Vi motte flere folk som kom syklende med et haandkle knytt rundt livet paa vei til et varmt bad. Heldiggriser. Vi har ikke engang varmt vann paa gjestehuset, hehe. (Temp. ute/inne: ca 10 gr)


Foelg denne stien, saa kjem du til den varme kilda med badehus.


Godt aa varme hendene.


I Xam nua oppdaga me dette skiltet, og me som akkurat hadde overnatta ute.....



<> 0 kommentarer/comments


<< Forrige/prev 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Neste/next >>

Content Management Powered by CuteNews