Start page Travel blog Headlines Archive About us / contact Background Rout/maps Statistics Bike loads Links Experiences Thanks to Paa norsk

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/show_news.php on line 21

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/show_news.php on line 41

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /var/www/erdetlangtigjen.no/public_html/cutenews/inc/shows.inc.php on line 54
30 May 2007 av/by Elina - Russland

Velkommen til en annen verden!

25.05.07 - 30.05.07
Kyakta - rus_camp01-02 - Ulan Ude
Km: 73,87 + 88,39 + 82,44
Koordinater Ulaan Ude: N 51 gr 49,439 E 107 gr 35,404

Vi fryktet det verste fra en russisk grensepassering og hadde paa forhaand drillet oss i diverse sporsmaal˙-˙svar i tilfelle kryssforhor (ikke at vi hadde noe aa skjule, men det er liksom greit aa vaere enige...) GPSen la vi nederst i sykkelveska og holdt kjeft om. (det er tillatt aa medbringe GPSer til Russland, men you never know, og det er et sensitivt tema for grensevakter, politi og andre myndighetspersoner som liker aa herse litt). Dessuten fryktet vi at Staales brukne pass skulle volde problemer eller at det skulle dukke opp et eller annet uforutsett som vi ikke hadde faatt med oss, at visumene ikke var det vi trodde de var, eller hva som helst annet slik at vi ikke slapp gjennom. Men alt gikk nesten skuffende knirkefritt, og alle offiserer var nesten skuffende hyggelige, forstaaelsesfulle og hjelpsomme. De forsto at vi ikke hadde lyst til aa sykle gjennom det (bunnlose?) desinfiseringsbadet, og hjalp til med utfylling av vanskelige skjemaer i bare to eksemplarer, og tok oss frem i koen siden vi hadde sykler. "You can go" og saa var vi i Russland! Ingen inspeksjon, ingen kryssforhor, ingen vanskelige eller mistenksomme grensevakter, bare rett frem enkelt!

Inne i byen satte vi oss ned paa en benk (oi, lenge siden!) rett ved ruinene til den en gang saa storslagne Voksenskaya kirken. Den ˙var fremdeles et flott skue selv om vedlikehold ikke er et
begrep den har faatt merke noe til siden forrige aarhundre. Kuppelen
var fremdeles skinnende blaa, men det var omtrent det. Vi var slitne.
Grensepasseringer har for oss alltid vaert mentale˙provelser, og kanskje
spesielt i dag. Men vi kom gjennom! I kiosken kjopte vi noe vi fryktet var
epleeddik, men haapte var eplejuice, men viste seg aa vaere
champagnebrus. Vi satt der paa benken og saa paa livet og lot gladelig
russerne servere oss forsteinntrykkene paa et fat uten at vi selv gjorde
noe som helst for aa "oppleve" dem. Vi trengte aa bare sitte. Vi ble
overrasket over hvor mange hvite russere det var, vi trodde befolkningen i
denne delen av Russland skulle vaere hovedsaklig asiatiske av utseende,
men nei. (jo noen). Aa saa mange morsomme Ladaer! Alle kjorer jo
Lada! Og de er raastilige! Og mange fotogene
"mann-med-hatt-i-Lada-motiver. En eldre kar i en enda eldre rod Lada kom for aa prate, vi saa
vel russiske ut. Han kjorte taxi. Smaa gutter i dress ble fulgt til skolen
aarets siste skoledag, og vi moret oss over klesstilen. Litt for korte skjort er visst pop blant jentene. Paa den falmede plakaten paa kioskveggen ved siden  av oss sto en oversminket dame
og halvnaken viste frem tjukke pytonslanger som buktet seg rundt henne,
og krokkodiller med aapne gap ved fottene. Showet var i fjor sommer , ellers hadde nok Staale vaert der. Jo Russland var litt slik som vi tenkte oss

Vi fikk registrer immigrasjonskortene i byn og slapp aa sprengsykle til Ulan Ude innen 3 dager for aa faa det gjort. Dagen etter regnet det saa vi tok en dag til under tak. Dermed fikk vi sett litt av Kyakta og vi maa si det var likendes, og saa totalt forskjellig fra Mongolia bare faa kilometer bortenfor som det er mulig aa komme. Byen hadde mange gamle trehus med flotte vinduskantdekorasjoner malt i sterke farger. Ja, det var faktisk litt Roros-feel over stedet. I vinduene hadde de fleste smaa tomatplanter i gamle melkekartonger klare til utsetting. Bakgaardene var inngjerdet bak hoye plankegjerder, men vi smugtittet inn sprekkene og fikk se flotte hager med blomstrende busker og vaarblomster og begynnende kjokkenhager, og et sted horte vi munter trekkspillmusikk. Virkelig en annen verden!

Rett over grensen staar by-gerene tett i Altanbulag med gaardsplasser bak de samme hoye gjerdene, men disse har bare svart jord, skrot˙og hester. Russerne liker aa ha det pent rundt seg slev om det paa russisk side ogsaa er smaatt fattigslig. Mongolene er mer praktiske av seg og bryr seg ikke om aa plante eller dyrke ting.

I tre dager syklet vi gjennom Buryiat- regionen mot Ulan Ude i nok et flott omraade. Vi er blitt litt bortskjemte slik, men dette er˙akkurat slik vi liker aa sykle. Smaa aaser, aapne sletter, noen skoger og trivelige landsbyer.

Vi oppdaget russernes forkjaerlighet for iskrem, de er helt ville etter det. Det betyr at det bugner av veldig god og billig is overalt. Det kan vi like!

Ulan Ude er en forsaavidt trivelig by, vi bor paa tidenes mest tvilsomme hotell til blodpris (syns vi etter raabillige sorost-Asia og Kina). Det vokser mose paa fellesbadet, og dusj fins ikke, og vannet i krana er saa kaldt at etter en stk klesvask var det neglsprett. Men hallo, dette er jo Sibir! Vi klager ikke,˙det˙er˙ellers˙rent˙og˙pent, men vi gleder oss til aa telte igjen. Vi er veldig overrasket over alle alkoholikerne og fyllikene som reker rundt. "Alle" (ogsaa unger) gaar rundt med en olflaske som om det var en flaske vann, og hjemmebrygget ol selges paa gata fra oltonner paa hjul. Vi har tatt en titt paa verdens storste Leninhode... og ellers hatt en kontordag og funnet kart.

Gaakke an aa legge inn bilder her...
Ellers har det skjedd noe rart med kommentarene i helga. De er forsvunent nesten alle sammen... Vi vet ikke hvorfor...





Stilige vindu i Kyakhta.


Smaa jenter  i Kyakhta.


Stilige vindu i Kyakhta og Staale.


Stilige vindu i Kyakhta.


Mu. Det er fortsatt litt landlig i byen.


Lada er tingen.


Voksenskaya kirken.


Paa veg mot Ulan-Ude moette me Udo, ein tysk reisande paa motorsykkel gjennom verda.



<> 0 kommentarer/comments


30 May 2007 av/by Elina - Mongolia

Siste dagene i Mongolia

22.05.07 - 25.05.07
Darkhan - mng_camp21-22
Km: 58,79 + 67,09 + 18,97
Koordinatar Kyakta: N 50gr. 20,826' E 106gr. 21,066

Darkhan er Mongolias tredje storste by, men ga ikke mer inntrykk av aa vaere det enn om Berkaak ville vaert Norges tredje storste by (ikke noe vondt ment om Berkaak, kunne vaert hvilket som helst norsk smaasted for den saks skyld) Vi fant et par stoveste gater med helt malplasserte trafikklys som likevel ingen respekterte, og da var da strengt tatt ikke nodvendig med noe saa urbant heller. Butikkene laa stort sett i omgjorte leiligheter i forste etasje av klisslike betongblokker i beste sovietstil. Stort sett foles det ogsaa som aa ga inn til noen hver gang du hadde et aerend. Det har det for saavidt gjort i hele Mongolia, man er alltid hjemme hos noen enten man bor paa et gjestehus, i en ger, gaar paa butikken eller paa internettcafe. Skal man noe sted haiker man bare med den forste bilen som passerer, ethvert kjoretoy kan regnes som en taxi. Mongolia er trivelig slik. 

Vel, Staale ble friskmeldt saa vi syklet motvillig videre en morgen med snobyger og snodekte fjelltopper. Motivasjonen hanglet i det sure vaeret, men snart skinte sola igjen og humoret var tilbake.

Nordover fra Ulaanbaatar har vi campet paa utrolig flotte og idylliske plasser. Et sted var var en stor gresslette med bjorkedekte aaser paa hver side. Et titalls hester lop fritt rundt oss, og til kvelds kom en saver saue/geiteflokk forbi teltet. En annen dag campet vi i en nedkjoring fra en fjellovergang paa andre siden av et tort elveleie som hadde skaaret seg ned i bakken. Nyutsprungne bjorker sto spredt rundt oss og vi hadde utsikt ned i en stor aapen dal med snodekte fjelltopper i bakgrunnen. Veldig idyllisk og veldig vakkert. Hele Mongolia er vakkert. Vi er veldig imponerte og litt lei oss for aa forlate landet “allerede” selv om vi jo har vaert her en stund. Vi maa videre… Vintern kommer jo snart og vi vil vaere hjemme for det. Men vi kommer nok tilbake.

Saa fikk vi motvind igjen. Utrolig hvor kjipt det er aa maatte gaa av sykkelen og trille paa flat mark fordi 1. gir ikke er lett nok og knaerne verker. Hekdigvis var det ingen lang strekning, og snart var vi i Sukhbaatar helt i nord mot Russland. Siden vi ikke tok toget maatte vi dreie ostover til Altanbulag og krysse inn til Russland der (Kyakta). Vi har laget oss en fjollete forestilling om at straks vi krysser grensen saa slutter vinden, eller enda bedre snur!

Vi har oppdaget mange andre rare forestillinger (fordommer?) vi har ang. Russland ogsaa, og snart skal vi nok faa se hvordan det gaar med dem, det blir goy! For eksempel har vi sett for oss store runde babuskaer i teltkjoler med 70-tallsmonster som serverer noe brunt fra en svaer kjele som har kokt siden forrige uke. Folk flest bor i kjipe smaa leiligheter med gronn snirkletapet i graa betongblokker i et trist og graatt og uinspirerende nabolag der byraakratiet har tatt fra de fleste kreativiteten og livsgnisten. Vi ser for oss at grensekryssingen blir et helvete fordi vi har klusset paa papiret i fjorten eksemplarer, og at alle bygninger er laget av betong.

Det er ikke bare vi som har rare forestiller om Russland heller. Hver gang vi forteller til noen at vi skal til Russland faar vi alltid servert noe negativt. Folk flest er utrolig kritiske, og kanskje med rette? Nyhetene vi daglig faar servert fra dumboksen er jo ikke mindre holdningskapende heller?

Men vi gleder oss altsaa til Russland.


Snoedekte fjell nord i Mongolia.


Ogsaa  nord i Mongolia bur dei i ger.


Au au. Saann ser hue ut etter besoek paa mongolsk sjukehus.


Ger.



Ved nokre bruer paa vegen stod det masse hestar delvis paa veg inn. Trur det var paa grunn av trekken under brua som var kjoelig i det varme vaeret.


 

 



<> 0 kommentarer/comments


30 May 2007 av/by Elina - Mongolia

Besok i to mongolske organisasjoner

Vi fikk tid til aa besoke to mongolske organisasjoner under vaart opphold i Ulaanbaatar, Centre of Human Rights and Development (CHRD - bare paa mongolsk desverre) og MonMap.

Urna i CHRD traff jeg paa FK-konferanse i Hanoi i august i fjor, og mellom hennes hektiske dager som leder av organisasjonen rakk jeg aa stikke innom lokalene deres i et lite koselig tomret hus midt blandt Ulaanbaatars graa betongblokker, ikke helt ulikt menneskerettighetshuset i Bergen. Hun kunne fortelle om noen av prosjektene de drev med, og som hun sa, saa er menneskerettighetsarbeid aldri bare om menneskerettigheter, men som regel i forbindelse med andre omraader. CHRD jobbet bl.a. mye mot Mongolias gruvedrift. De siste tiaarenes gruveboom har fostret konflikter mellom gruvedriften og de lokale i omraadene, og da gaar CHRD etter foresporsel fra de lokale inn og stotter konfliktlosningen. Ofte benytter gruvene seg av barnearbeid fordi barn er smaa og kommer inn i trange partier av gruvene og er billige "i drift". Raastoffene som hentes ut av gruvene kommer sjelden i ren form og maa vaskes ut av malmen, ofte med svaert gifitge kjemikalier. (Vi leste i avisen (Mongol Messenger) om en kvegflokk som var stroket med pga. av et natriumcyanid-utslipp fra en naerliggende gruve. Natriumcyanid brukes for aa utvinne gull. I tillegg var drikkevannskilden til 3000 mennesker og 60000 flere kveg truet). 

Urna talte ikke mye positivt om den okende gruvedriften saa jeg var nysgjerrig og lurte paa om ikke det var noen positive sider med driften ogsaa, for eksempel at det ga okte inntekter til staten? Men huff, hun kunne berette om at det ofte var store internasjonale selskaper som med sterke investeringskrefter satte igang driften. Mongolia har hatt hverken teknologi eller midler til aa sette igang storstilt utvinning av de rike mineralressursene i landet. Av mongolske myndigheter faar de internasjonale selskapene 5 aars skattefritak, men etter 5 aars drift legger selskapet ned, opprettet et nytt selksap med nytt navn og fortsetter aa grave i et hull 50 meter bortenfor det gamle, og alle verdiene forsvinner ut av landet... I et utviklingsland som Mongolia har heller ikke myndighetene rukket aa utvikle forskrifter for forsvarlig gruvedrift slik at gruveselskapene har faa restriksjoner aa forholde seg til. Det enestaaende og rike mongolske dyre- og plantelivet (som vi har sett med vaare egne oyne), og ogsaa mongolenes liv og helse staar derfor i stor fare for den okende gruvedriften.

Det var ogsaa veldig interessant aa se en annen organisasjon som faktisk utforer oppdrag for gruveselskapene uten at vi skal gjore dem til noen syndebukk. (det er jo dog et bevis paa at gruvedriften forer noe positivt med seg for landet, nemlig indirekte kreerer arbeidsplasser og nye oppdrag -> skatteinntekter, selv om det nok ikke veier opp for alle de negative effektene av gruvedriften).

En kollega paa nabokontoret i Vietnam studerte i Russland paa 60-tallet sammen med Mr. Saandar i MonMap, som vi besokte i Ulaanbaatar, og slik fikk vi titte inn i en mongolsk kartbedrift. Mye spennende, og vi ble positivt overrasket over hvor moderne og varierte oppdrag de drev med. Vi fikk se litt om hvordan de drev med gravimetriske maalinger og oppmaalinger i gruvene, 
litt av deres fotogrammetriske arbeid og kikket lenge og nysgjerrig med 3D briller paa et bilde av en slagghaug (stort som et fjell som endret seg dag for dag - tricky), og deres kliss nye kart over Sukhbaatar i nord + en rekke andre virksomhetsomraader. Alle instrumentene sto stablet rundtomkring 
i lokalet og utgjorde en del av moblementet i 5. etasje uten heis. Puh.
MonMap har ogsaa et kontor i USA som hovedsaklig er rettet mot amerikanske og kanadiske investorer, og mot forsvaret som de har oppdrag fra (grensemaalinger etc.)(!?)

Dette var to saerdeles spennende moter for oss og ga oss ny innsikt i to mongolske organisasjoner, hver i saer ulike, men veldig aktuelle, og ga oss dermed ogsaa innsikt i det mongolske samfunnet fra en annen vinkel. Det er vel det aa reise er alt om?


Paa besoek hos MonMap.


17. mai-feiring med kake!! Hurraaaaa!!!!


Paa tempelbesoek.


Duene blir fora godt.



<> 0 kommentarer/comments


22 May 2007 av/by Elina - Mongolia

Flaatteparanoia!!

19.05.07 - 22.05.07
Ulaanbaatar - mng_camp18 - 20 - Darkhan
Km: 42,84 + 67,53 + 78,91 + 43,95
Passerte 11000 km!
Koordinater:
mng_camp18: N48 gr 03,506' E 106 gr 30,303'
mng_camp20: N49 gr 07,927' E 106 gr 02,561'
Darkhan: N 49 gr 28,191 E 105 gr 57,770'

Ja saa var vi paa hjulene igjen etter "sykkelferien" med sykkelgjengen. Det var seigt aa komme igang igjen gitt, litt stusselig var det ogsaa aa bare vaere to igjen. Og saa var det denne hersens motvinden da... Vi taaler ingenting lenger og mister motet ved den minste motvind. Men det finnes ikke "den minste motvind" i Mongolia, bare hard motvind. Vi sjekket en delgyyr (butikk) for vindvender, men nei, de var utsolgt. Pokker, saa vi sliter oss frem da, sakte men sikkert.

En av dagene hadde vi faktisk vindstille (gjett hvilken!), plutselig var det 25-30 grader og shortsvaer, og da gjorde fluene sitt inntog, og paa en dag ble traerne gronne. Nordover har det faktisk dukket noe saa rart som traer, ikke mange, men noen her og der. Dagen etter var det kaldt og vindete igjen.

Staale ble bitt av noe i hodet om natta, og tenkte ikke mer over saken for en uke etter da bittet var blitt et rimelig stygt og vaeskende krater som fluene stadig var ute etter... vi fikk helt paranoia, og saa plutsleig flaatt overalt. Kravlende opp etter buksebeina, inne i teltet Aaahh! UT!! Og det kravlet og krop i alle klaer og soveposer. Aesj, finnes det noe mer motbydelig enn flaatt?? Vi antok at det var et flaattebitt Staale hadde, og da det ikke ble bedre var alternativene et besok paa det lokale sykehuset i Darkhan (Mongolias 3. storste by) eller tog tilbake til UB. Vi valgte aa prove det lokale sykehuset forst, og det gikk rimelig greit. Staale kom ut med bandasje rundt hodet og helt i orska etter all spritvasken. Naa haaper vi at det gror fint, og saa onsker vi all flaatt dit peppern gror.



<> 0 kommentarer/comments


18 May 2007 av/by Ståle - Mongolia

Bilder fraa Ulaanbaatar


Ein del av eit sovjetisk krigsmonument paa ein topp like ved UB.


Ogsaa i millionbyen er det mange som bur i den tradisjonelle geren.


Inne i monumentet var det ein fantastisk mosaikk i veldig kommunistisk stil. Her blir japan beseira av den roede arme.


Her er det Tyskland som maa vike for dei mektige kommunistane.


Framtida er lys med fred paa jord og kosmonautar rundtomkring.


Rundtomkring i byen sit det mange "telefondamer" som sel ringetid paa stilige traadlasue telefonar.


Chengis Khaan sit paa parlamentsbygningen og voktar hovudstaden i det 800 aar gamle riket.



<> 0 kommentarer/comments


<< Forrige/prev 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Neste/next >>

Content Management Powered by CuteNews