Startside Reiseblogg Overskrifter Arkiv Om oss / kontakt Bakgrunn Ruteplan/kart Forberedelser Statistikk MinSykkelErLastetMed Linker Erfaringer Takk til in English Tine på tur
Forberedelser

Forberedelser

Dette er et kjedelig kapittel av denne hjemmesiden, men er forhåpentligvis nyttig for andre som skal legge ut på en lignende tur.

I forkant av en slik tur er det uhorvelig mange forberedelser som må gjøres før man endelig kan sette av sted. Som sagt av andre er planleggingen halve turen, og vi må si oss tildels enige. Det er ikke få timer som er tilbrakt med nesa i guidebøker og foran skjermen i jakten på gullet; informasjon om sykkel, land, visumbestemmelser osv. Igjen må vi henvise til siden med alle linkene, det er gullet vårt.

Rutevalg

Diskusjon av rutevalg er allerede gjort, men var en stor og viktig del av forberedelsene. Vi er ikke så alt for rigide når det gjelder endring av ruten, men kommer hvertfall til å følge landevalget vi har satt opp.

Avstandsestimering er en ganske morsom og variabel affære med betydelige innslag av gjetting, men det er ganske nyttig å vite for å finne ut tidsbruk, om sesongen passer, visumkalkulering og lignende. Først vet man jo ikke helt sikkert nøyaktig hvor man vil sykle så dette endrer seg støtt og stadig. Dernest er kartet pannekakeflatt noe virkeligheten asolutt ikke er, i tillegg til at man gjerne vil ta seg noen avstikkere her&der for å se seg omkring. Vi beregnet avstanden ved bruk av Garmins GPS-program MapSource og la til 10% for bakker, 10% for unøyaktig og grov opptegning av ruta på kartet og 10% for div. sosing. Tiden vil vise hvor rett eller gal estimeringen er.

Estimering av tidsforbruk avhenger sterkt av avstanden, formnivå og evt. distraksjoner underveis. Vi valgte å starte rolig både for å sykle oss sakte i form med den tunge og uvante oppakningen, men også for å drøye sesongen før vi setter nordover. Visumene er også en begrensende faktor her og setter fart på hjulene i visse områder.

For Sørøst-Asia antar vi at 50 km om dagen + en hviledag i uka er passe (lite), i Kina og Mongolia øker vi til 70 km om dagen, og fra Russland og hjem forventer vi å øke ytterligere til 90 km om dagen, også med én innlagt hviledag i uka. Time will show...

Km Km/dag # dager
Thailand 664,3 50 13,3
Kambodsja 1107,6 50 22,2
Laos 1609,4 50 32,2
Vietnam 425,1 50 8,5
Kina 4393,0 70 62,8
Monglia 1244,1 70 17,8
Russland 8014,5 90 89,1
Finland 795,6 90 8,8
Sverige 738,4 90 8,2
Norge 345,8 90 3,8
SUM: 19337,5 266,6 +38 hviledager
Totalt: 304,7 dager
Tabell: Estimat på avstand og tidsforbruk

Km/dag er satt lavt for å ha litt ekstra å gå på, samtidig er antall hviledager også antatt lavt (1 hviledag pr. uke), slik at dette kanskje utjevner hverandre (?).

Visum den store hodepinen...

De viktige lappene i passet er delen av forberedelsene som har gitt oss de største bekymringene og rynker i pannen. Det var mer komplisert enn vi antok, og har krevd utallige søk på internett og leting etter oppdatert og riktig informasjon. De voldsomme forskjellene i praksis fra land til land og til og med innen et lands ambassader gjør det til en tøff nøtt å vite hva som venter oss. Ofte vet vi ikke en gang hva vi leter etter, men frykter hele tiden at noe uforutsett skal dukke opp og kanskje ruinere planene våre. Noen ganger kan ikke en gang ambassadene selv opplyse om fremgangsmåte eller visumbestemmelser fordi de gjerne ser på visumutstedelsene som en byrde og bryr seg katta om å være litt behjelpelige. Konsulatbransjen må være den mest arrogante bransjen som finnes...

Sørøst-Asia er enkelt mhp. visum så lenge man ikke trenger mer enn en måned, og det holder for oss i Thailand, Kambodsja, Laos og Vietnam. Nordmenn (og dansker) samt de fleste vestlige lands borgere har visumfritak til Thailand i 30 dager. Takk for det.

Kambodsjansk visum skaffer vi "on arrival" på grensen, laotisk visum skaffer vi i Phnom Penh, og det vietnamesiske visumet skaffet Ståle i København før avreise, og Elina fikk utvidet sitt visum med noen måneder, takket være Mr. Co, koordinator for Fredskorpsprogrammet i Hanoi.

Kina derimot er en nøtt. Vi trenger tre måneder, kanskje mer, men de ulike kinesiske ambassadene er fullstendig usynkroniserte etter ambassadørenes forgodtbefinnende, så vi har sjonglert og spekulert mye i hvor og hvordan vi skal skaffe de viktige lappene. Vanlig en måneds turistvisum er enkelt å få tak i, og dette kan utvides med en måned ekstra, kanskje to hvis man er heldig med ambassadevalg, trynefaktor og rådyrøyne. Vi tenker å anskaffe dette i Hanoi, og be til høyere makter om at forespørselen om et tre måneders visum skal slå gjennom. Dersom dette ikke slår til blir vi nødt til å forlate landet og re-entre med nytt visum... Det enkleste er da å kaste seg på et fly til Hong Kong der de utsteder kinesiske visum raskt og smertefritt. (Hong Kong regnes som "utlandet").

Årsaken til at vi ikke kan skaffe alle visumene i Norge (Ståle) og i Hanoi (Elina) før avreise er at flere av landenes visumbestemmelser sier at visum ikke kan utstedes før et visst antall uker før innreise, så derfor må vi anskaffe dem underveis. For Kina starter visumet straks man får det i hånden på ambassaden og da er det bare å komme seg over grensen! Det enkleste ville selvsagt vært å ordne alle visumene hjemmefra, men dette lar seg desverre ikke alltid gjøre.

I Beijing er planen å skaffe et mongolsk en måneds visum, og her hadde vi også planlagt å anskaffe det russiske visumet siden det er nær vår ankomst til Russland og på veien. Det virket som et logisk ambassadevalg, og vi kunne sluppet unna med et halvt års visum. I ettertid fant vi i midlertid ut at den russiske ambassaden i Beijing er alt annet enn forutsibar og at utlendinger (vestiser) har hatt problemer med å få visum her. Vi skjønte raskt at ambassaden i Shanghai ville være et sikrere alternativ, men denne byen på østkysten av Kina ligger laaaangt unna vår tenkte rute. Tilbake til ruteplanlegging?

Nei, videre fant vi at den russiske ambassaden i Phnom Penh i Kambodsja vistnok skulle være greie og til og med svært vennlige og behjelpelige antageligvis fordi de har så få visumforespørsler eller folk innom i det hele tatt. Andre alternativer var å anskaffe visum i Oslo og Hanoi før avreise, i Bangkok, i Hanoi underveis eller i Hong Kong.

Her er en god side med samling av russiske ambassader og konsulat over hele verden og hva som kreves og hvor enkle de er å ha med å gjøre; imersheim.

Likevel er vi bekymret. Siden vi ikke tar sjansen på å anskaffe det russiske visumet i Beijing må det anskaffes på et mye tidligere stadium av turen, og siden russiske visumet ikke kan utstedes mer enn 3 uker før innreise betyr det at vi må anskaffe et helt års visum selv om vi bare kommer til å tilbringe 3-4 måneder der. Altså kommer vi til å krysse grensen omtrent et halvt år etter visumet starter, men ankomst kan skje når som helst under visumets gyldighetsperiode... Men så tungvint, og så DYRT!! På ambassaden i Hanoi kunne de opplyse at et års visum koster hele 270 euro...

Ikke nok med det; for å komme til Russland må man være invitert... Kjenner vi noen russere? Niks. Kanskje Elinas russiskklingende navn kan hjelpe oss? Vel, invitasjonene (LOI) er bare en byråkratisk formalitet og det finnes bøttevis med "online-invitasjons-tilbydere" som inviterer deg for noen gylne rubler. Se for eksempel her eller her. Vi fikk god hjelp fra Vladimir Filippov i The Russian Cycle Touring Club (RCTC) som utstyrte oss med de viktige invitasjonene for alt for mange penger. Første visumforsøk blir Bangkok.

For moro skyld må vi nevne at vi trenger et business-visum siden vi skal være der lenger enn en måned. Dette er heller ikke så farlig, og business-visum utstedes uten tilknytning til noen "business" (?). Hva er da poenget?

Ved innreise Russland må visum/pass/entry card/evt. (?) registreres og stemples innen 3 dager i nærmeste større by eller aller helst i byen der invitasjonen ble utstedt. I vårt tilfelle er dette Moskva, men vi håper å rekke til Irkutsk dersom vi spekulerer i å legge til to ekstra dager ved en helg...

Og hvordan har vi funnet ut av alt dette? Jeg bare sier det; timesvis på nettet... Forum, reisebeskrivelser, foreign departments, ambassadesider, besøk på ambassader osv. Dette er ting som tar tid å finne ut av, så begynn i tide. Vi er ikke en gang sikre på om vi har funnet ut alt vi burde finne ut av for dette er "next to" hemmelig informasjon...

Kostnadsanslag

Utstyr

Vi fant raskt ut at syklene vi ville ha ikke solgtes i Norge. Det finnes ikke noe tursykkelmiljø i Norge, og spør du etter en tursykkel i en hvilken som helst norsk sportsbutikk viser de deg en "fritidssykkel" til lett bruk eller kanskje til og med en god gammeldags damesykkel. Ei heller kunne vi få tak i sterke nok bagasjebrett for å tåle lasten av tung bagasje over tid uten å bestille fra utlandet, og norsksolgte mountianbikes som vi for såvidt kunne ha brukt, selges ribbet for utstyr man skulle tro tilhørte enhver sykkel. Da snakker vi om vanlig utstyr som bagasjebrett, skjermer, ringeklokke, støttebein, lås, lys, etc. I Norge er vi så opptatt av at prisen skal være lav at markedet er helt ødelagt... I tillegg har vanlige mountainbikes for kort avstand mellom gaflene slik at det hælen kommer i konstant konflikt med bakveksene. Da var det faktisk ikke så mye dyrere å reise til Danmark på bonusbillett og hente hjem de velutstyrte og sterke tursyklene fra Koga Miyata egnet for formålet.

Peter's bike supply i København kunne dessuten gi oss en fordelaktig pris på sykler og utstyr (reservedeler). Ellers var det ikke så mye utstyr som måtte anskaffes, telt, soveposer, vesker og det meste annet bruker vi det vi allerede har for å spare penger.

Bagasjetransport

Vi har i lengre tid benyttet oss av Ortlieb emminente vanntette sykkelvesker og er fornøyd med disse. Elina kommer til å bruke disse foran og bak, mens Ståle bruker en BoB yak tilhenger som vi også har hatt en stund.

Vi plundret lenge med spørsmålet om hvordan Ståle skulle få med seg to tunge sykler og både felles bagasje og bagasje for seg selv (og litt for Elina) med på flyet med en vektgrense på 20 kg. Det sier seg selv at det ikke går. Vi undersøkte fraktmuligheter med cargo-selskap, og igjen sleit vi med å finne ut hvordan slikt foregår. Cargo-selskapene hadde fks. minimalt med informasjon angående evt. toll på forsendt bagasje på ankommelsesstedet. Vi tenkte at Ståle skulle sende den ene sykkelen direkte fra København til Hanoi eller Bangkok, men fant i siste liten ut at Thailand har 80% toll og Vietnam godt oppunder 100% på "importerte varer" så dette ble avverget.

Løsningen ble å sende en av syklene med Elinas mor Åse når hun kom på besøk til Vietnam, og håpe på tøyelige bagasjegrenser.

Ståle flyr med Turkish Airlines via Istanbul som var eneste flyselskap utenom Aeroflot via Moskva som solgte enveis billett til Bangkok for en kurrant pris. De vanligste flyselskapene på strekningen (slik som Thai, Vietnam Airlines o.l.) hadde helt horrible priser for eneveis billett (mer enn toveis!). Vi regner likevel med å måtte betale noe overvekt.

I tillegg må Elina sende hjem "flyttelasset" sitt; noe med morÅse, noe cargo, noe ta med på turen og kaste mye!

Hjemme

Ståle er den som alene har måttet takle alle de hjemlige forberedelsene slik som å pakke og flytte leiligheten, si opp div. abbonnement, kjøpe inn diverse ting og gjøre klart for avreise... Vi har også fått solgt unna endel store ting slik at vi både slipper å flytte dem og får inn litt ekstra penger. Resten av flyttelasset blir plassert hjemme hos Ståles foreldre.